Kunngjøringer

Collapse
No announcement yet.

Tragikomiske Semb og Høgmo

Collapse
X
 
  • Filter
  • Time
  • Show
Clear All
new posts

  • Tragikomiske Semb og Høgmo

    Alle husker komiske Ali, informasjonsministeren under Saddam Hussain. Han var en evig optimist, og fortsatte å messe om de store seirene og de store mulighetene som lå foran det mektige Saddam Husseins Irak, mens vestmaktene sammen med lokalbefolkningen var i gang med å rive Saddam-statuen bare et par kilometer fra der han sto og holdt pressekonferanse.

    Nils Johan Semb. Jeg husker hvordan han uforskammet selvtilfreds uten å fortrekke en mine spaserte gjennom korridorene på Ullevål før første playoff-kamp mot Ungarn på vei mot TV-studioet, med TV-kameraene på slep. Han visste at han var litt for sent ute, men syntes allikevel han kunne ta seg tid til å spasere litt sakte og vise en litt nedlatende mine, nå som kvalifiseringen til EM for alle praktiske formål var sikret. Den norske modellen hadde seiret, og ikke minst personen Nils Johan Semb hadde fått rett etter alle disse årene med klamring til posisjoner og etter hans mening urettmessig kritikk fra alle hold - som han forøvrig ikke hadde hatt noe problemer med å la prelle av. Toppfotballsjefen belærte det norske folk om toppfotball under intervjuet. I pausen var han fortsatt like seierssikker, men kanskje litt mer påtatt: Ta det rolig, dette kommer vi til å snu!

    Per Matias Høgmo. Han ble ansatt på landslaget med en mildt sagt begrenset merittliste (bronse og NM-sølv med Tromsø?) av de høye herrer i NFF som fortsatt lette etter det geniale grepet å pynte CV'ene sine med som forgjengerne deres hadde fått til. Den gjennom tidene enkleste kvalifiseringsgruppen gikk han til. Det var nærmest en liten prestasjon å mer eller mindre være ute av kvalikdansen allerede før de tre siste matchene gjensto etter å ha tapt mot Albania, blitt ydmyket av Kroatia, og spilt uavgjort mot Aserbajdsjan. Så kom Bulgaria-kampen. Norge vant 1-0 over et av tidenes dårligste europeiske landslag. Norge vant så 2-0 over et Kroatia som spilte i protest mot sin egen trener for å få han avsatt (noe de klarte). Og så Malta da. Vi vant over Malta hjemme! Til slutt kom kampen mot Italia, hvor Norge på et tidspunkt ledet, og ledet dermed hele gruppen pga litt rare samtidige resultater i de andre kampene. Men Italia slo oss, selvfølgelig, da de begynte å innse alvoret, og Norge havnet på tredje plass. Den dårligste kvaliken siden Stadheim var et faktum.

    Så kom playoff-kampene mot Ungarn. Dette laget som skulle være så lett å slå, og som flere jublet over å få i trekningen, og som førte til den tidligere nevnte Nils Johan Sembs sprekkeferdige selvtilfredshet og "hva sa jeg"-holdning. Men nei, ingenting er lett med Høgmo - ikke en gang den minste utfordring. Tap hjemme, og etter et helt merkelig og tilsynelatende tilfeldig laguttak som ingen skjønte noe av, tap borte også. Var det ønsket om å ta det geniale grepet og bli genierklært, som igjen lot seg gjeldende?

    Rett etter playoff'en ble det ikke sagt så mye verken av herrene Høgmo eller Semb, annet enn at hele prosessen skulle evalueres både av en intern og en ekstern evalueringskomite. Den eksterne hørte vi ikke så mye mer om, annet enn at Nils Johan Semb skulle lede den. Den interne konkluderte med at tapene mot Ungarn skyltes skader og utslitte spillere. Ingenting om hvorfor Norge hadde gjort tidenes dårligste innsats i en kvalikgruppe. Ingenting om det "geniale" laguttaket uten spiss da vi mer enn noen gang trengte mål i siste kampen mot Ungarn. Høgmo trakk fram at "vi var ein kamp fra å vinne gruppa" og "vi fylte Ullevål fem ganga". Dette har etter hvert blitt et mantra fra hans side. Kjære Høgmo, etter utgangspunktet og alle omstendighetene, synes du virkelig det var en bragd? Snarere er det en større bragd å ikke fylle Ullevål når det er avgjørende kvalikkamper det dreier seg om. Det er det ikke så mange som har klar de siste 40 årene.

    Forresten, Semb avslørte av evalueringen sin på tampen av fjoråret. Da gjaldt det norsk fotball "totalt sett" i 2015. Jeg siterer: - Totalt sett et solid år for norsk fotball.

    Komiske Ali, ja opptil flere av dem lever fortsatt i beste velgående, særlig i de fjonge lokalene ved Ullevål stadion, eller for anledningen på et alt for dyrt jobbseminar nær deg. Og det verste er at noen fortsatt tror på dem. Det er tragisk, og det er komisk på en gang.

  • #2
    Originally posted by Trad View Post
    Alle husker komiske Ali, informasjonsministeren under Saddam Hussain. Han var en evig optimist, og fortsatte å messe om de store seirene og de store mulighetene som lå foran det mektige Saddam Husseins Irak, mens vestmaktene sammen med lokalbefolkningen var i gang med å rive Saddam-statuen bare et par kilometer fra der han sto og holdt pressekonferanse.

    Nils Johan Semb. Jeg husker hvordan han uforskammet selvtilfreds uten å fortrekke en mine spaserte gjennom korridorene på Ullevål før første playoff-kamp mot Ungarn på vei mot TV-studioet, med TV-kameraene på slep. Han visste at han var litt for sent ute, men syntes allikevel han kunne ta seg tid til å spasere litt sakte og vise en litt nedlatende mine, nå som kvalifiseringen til EM for alle praktiske formål var sikret. Den norske modellen hadde seiret, og ikke minst personen Nils Johan Semb hadde fått rett etter alle disse årene med klamring til posisjoner og etter hans mening urettmessig kritikk fra alle hold - som han forøvrig ikke hadde hatt noe problemer med å la prelle av. Toppfotballsjefen belærte det norske folk om toppfotball under intervjuet. I pausen var han fortsatt like seierssikker, men kanskje litt mer påtatt: Ta det rolig, dette kommer vi til å snu!

    Per Matias Høgmo. Han ble ansatt på landslaget med en mildt sagt begrenset merittliste (bronse og NM-sølv med Tromsø?) av de høye herrer i NFF som fortsatt lette etter det geniale grepet å pynte CV'ene sine med som forgjengerne deres hadde fått til. Den gjennom tidene enkleste kvalifiseringsgruppen gikk han til. Det var nærmest en liten prestasjon å mer eller mindre være ute av kvalikdansen allerede før de tre siste matchene gjensto etter å ha tapt mot Albania, blitt ydmyket av Kroatia, og spilt uavgjort mot Aserbajdsjan. Så kom Bulgaria-kampen. Norge vant 1-0 over et av tidenes dårligste europeiske landslag. Norge vant så 2-0 over et Kroatia som spilte i protest mot sin egen trener for å få han avsatt (noe de klarte). Og så Malta da. Vi vant over Malta hjemme! Til slutt kom kampen mot Italia, hvor Norge på et tidspunkt ledet, og ledet dermed hele gruppen pga litt rare samtidige resultater i de andre kampene. Men Italia slo oss, selvfølgelig, da de begynte å innse alvoret, og Norge havnet på tredje plass. Den dårligste kvaliken siden Stadheim var et faktum.

    Så kom playoff-kampene mot Ungarn. Dette laget som skulle være så lett å slå, og som flere jublet over å få i trekningen, og som førte til den tidligere nevnte Nils Johan Sembs sprekkeferdige selvtilfredshet og "hva sa jeg"-holdning. Men nei, ingenting er lett med Høgmo - ikke en gang den minste utfordring. Tap hjemme, og etter et helt merkelig og tilsynelatende tilfeldig laguttak som ingen skjønte noe av, tap borte også. Var det ønsket om å ta det geniale grepet og bli genierklært, som igjen lot seg gjeldende?

    Rett etter playoff'en ble det ikke sagt så mye verken av herrene Høgmo eller Semb, annet enn at hele prosessen skulle evalueres både av en intern og en ekstern evalueringskomite. Den eksterne hørte vi ikke så mye mer om, annet enn at Nils Johan Semb skulle lede den. Den interne konkluderte med at tapene mot Ungarn skyltes skader og utslitte spillere. Ingenting om hvorfor Norge hadde gjort tidenes dårligste innsats i en kvalikgruppe. Ingenting om det "geniale" laguttaket uten spiss da vi mer enn noen gang trengte mål i siste kampen mot Ungarn. Høgmo trakk fram at "vi var ein kamp fra å vinne gruppa" og "vi fylte Ullevål fem ganga". Dette har etter hvert blitt et mantra fra hans side. Kjære Høgmo, etter utgangspunktet og alle omstendighetene, synes du virkelig det var en bragd? Snarere er det en større bragd å ikke fylle Ullevål når det er avgjørende kvalikkamper det dreier seg om. Det er det ikke så mange som har klar de siste 40 årene.

    Forresten, Semb avslørte av evalueringen sin på tampen av fjoråret. Da gjaldt det norsk fotball "totalt sett" i 2015. Jeg siterer: - Totalt sett et solid år for norsk fotball.

    Komiske Ali, ja opptil flere av dem lever fortsatt i beste velgående, særlig i de fjonge lokalene ved Ullevål stadion, eller for anledningen på et alt for dyrt jobbseminar nær deg. Og det verste er at noen fortsatt tror på dem. Det er tragisk, og det er komisk på en gang.
    Jeg trodde aldri at jeg skulle gå til dette skritt, men jeg oppfordrer til boikott av landslaget hvis Høgmo får lov til å fortsette.

    Comment


    • #3
      Originally posted by Trad View Post
      Jeg trodde aldri at jeg skulle gå til dette skritt, men jeg oppfordrer til boikott av landslaget hvis Høgmo får lov til å fortsette.
      Den har allerede startet for min del.

      Vet ikke hvordan kampen mot San Marino var i går, men jeg kan nesten garantere at det var mer gøy på Jordal

      Comment


      • #4
        Høgmo er feil mann. Alltid vært det. Begynte dårlig med å hive en legende i Drillo og gått verre og verre
        Er det her jeg skal legge inn signatur?

        Comment


        • #5
          Originally posted by lokalhelt View Post
          Høgmo er feil mann. Alltid vært det. Begynte dårlig med å hive en legende i Drillo og gått verre og verre
          Men var du fornøyd med hvordan vi fremsto med Drillo på slutten? Drillo fikk en uverdig avslutning, men Drillo fotballen hadde uansett gått ut på dato. Fungerte på 90-tallet da vi hadde fordel pga fysikk, organisering og løpskapasitet, men idag har de fleste lag bra fysikk, organisering og løpskapasitet, så vi drar jo ingen fordel av det lenger. Ta med at vi har slutta å produsere midtstoppere og spisser i verdensklasse(ihvertfall midtstoppere), så er det ikke vanskelig å se hvor det lugger mest. 2 målsjanser imot på 2 kamper=2 mål imot. King skal ha ros for returløpet sitt, men dessverre føkka han det til 2 ganger i løpet av det målet. Så baklengsmålet er uten tvil på King sin kappe.
          Norge, som Vålerenga, sliter med å bryte ned lag som ligger lavt. Kampbildene har dessverre blitt veldig like!
          Måtte le når San Marino utligna. Problemet i første omgang var at vi hadde altfor dårlig balltempo, men så at de satt opp tempoet på slutten av andre omgang og var nære flere ganger å spille seg gjennom. De fortsatte i starten av andre omgangen, men så dreit King seg ut. Heldigvis fikk vi til slutt uttelling, til tross for et feilaktig annullert mål

          Comment


          • #6
            Oljeberget vil ha Høgmo sparket

            Da går faktisk supportergruppen til Norge Oljeberget ut med et åpent brev hvor de ønsker Høgmo sparket:

            http://gjest.blogg.no/1476263943_pen...l_fotball.html

            Comment

            Working...
            X