Tweet
Dette begynner i min verden å bli en rimelig teit diskusjon. Lasse1910 tar opp et relativt alvorlig problem, som flere forsøker å avfeie med at "sånn er det på kamp" og lalala.
Klanens varemerke har i alle år vært en positiv, humoristisk, selvironisk støtte til laget i med- og motgang. Det har ofte blitt sunget og snakket høyt, på morsom og sint måte, om både innover- og utovertisser, usedelig samkvem mellom ulike (og like) kjønn, avføring, samt rus- og sosialproblematikk, og det ene med det andre. Dette er den klanen som ble kjent, det er den klanen mange vil være med i, men det er dessverre også den klanen som stadig vekk blir sjeldnere å finne på tribunene.
Så hva har skjedd?
1: Vi har blitt mange. Det skyldes dels at klanen i seg selv har blitt et populært sted å være medlem. Gjennom mengde blir vi sterkere, men også mindre spontane. Når de hardtarbeidende, men sterkt undervurderte, i Tifogruppa plutselig trenger noen hender rett før kampstart kan man derfor nå oppleve at folk ikke gidde/ikke tør/ikke vil. Det startes lite spontant selvkomponerte sanger på tribunene som kommenterer det som akkurat der og da skjer på banen (ja, vi har noen standardsanger, f.eks. "drep'em Vålerenga..." osv, men det lages ikke nye i en feinde fart).
2: Klanen har også etter hvert blitt en arena for folk som ikke følger laget, og langt mindre klubben, i tykt og tynt. Man er med fordi det er fordeler å hente, og fordi medlemsskapet i klanen er identitetsskapende. Beviset på dette er å sammenligne medlemstallet i Klanen fra i fjor med gjennomsnittet av publikummere på kamp i fjor. Mange av disse klansmedlemmene har kanskje ikke klans- og klubbkulturen beinhardt inne i ryggmargen, og er på mange måter "turister".
3: At vi har blitt mange betyr også at vi ikke lenger er et miljø "hvor alle kjenner alle", og dermed vil selvjustisen minke. Jeg kan godt kommentere og kritisere en kompis' oppførsel, men å kritisere en vilt fremmeds oppførsel krever noe mer (av meg).
4: Summen av dette kan bli at man opplever på kamp at det finnes de som ikke har klanskulturen i seg, som ikke gjør ting på den sosialt riktige måten, og det er få/ingen som ser det som sin oppgave å korrigere den avvikende utøvelsen av støtte til laget og klanskultur.
Jeg synes også det er direkte pinlig, og veldig irriterende, når man på et relativt sentralt klansfelt (229) kan oppleve at kjeftamanget til enkelte (av og til faktisk ganske mange) går fra avspark til sluttsignal om hvor ræva egne spillere er, gjerne veldig høylytt og i ganske klare ordlag. Det er faktisk det stikk motsatte av klanskulturen, det er det stikk motsatte av hva som er "greia vår". Når man i tillegg kan oppleve, på et klansfelt, at seksuell legning og hudfarge brukes som skjellsord, begynner det hele å bli patetisk - og det bør tas skikkelig tak, og gjerne begynne med en grei og åpen diskusjon, og ikke avfeies med at "i kampens hete sies det så mangt", og "unger må enten venne seg til å høre drittmeldinger, eller stues inne i en lydtett bunkers".
Og bare sånn i folkeopplysningens ånd, ved å bli medlem i Klanen har man også akseptert vedtektene. To sentrale læresetninger her er:
Mer spennende lesing finner du på http://www.klanen.no/styret/vedtekter_for_klanen
Klanens varemerke har i alle år vært en positiv, humoristisk, selvironisk støtte til laget i med- og motgang. Det har ofte blitt sunget og snakket høyt, på morsom og sint måte, om både innover- og utovertisser, usedelig samkvem mellom ulike (og like) kjønn, avføring, samt rus- og sosialproblematikk, og det ene med det andre. Dette er den klanen som ble kjent, det er den klanen mange vil være med i, men det er dessverre også den klanen som stadig vekk blir sjeldnere å finne på tribunene.
Så hva har skjedd?
1: Vi har blitt mange. Det skyldes dels at klanen i seg selv har blitt et populært sted å være medlem. Gjennom mengde blir vi sterkere, men også mindre spontane. Når de hardtarbeidende, men sterkt undervurderte, i Tifogruppa plutselig trenger noen hender rett før kampstart kan man derfor nå oppleve at folk ikke gidde/ikke tør/ikke vil. Det startes lite spontant selvkomponerte sanger på tribunene som kommenterer det som akkurat der og da skjer på banen (ja, vi har noen standardsanger, f.eks. "drep'em Vålerenga..." osv, men det lages ikke nye i en feinde fart).
2: Klanen har også etter hvert blitt en arena for folk som ikke følger laget, og langt mindre klubben, i tykt og tynt. Man er med fordi det er fordeler å hente, og fordi medlemsskapet i klanen er identitetsskapende. Beviset på dette er å sammenligne medlemstallet i Klanen fra i fjor med gjennomsnittet av publikummere på kamp i fjor. Mange av disse klansmedlemmene har kanskje ikke klans- og klubbkulturen beinhardt inne i ryggmargen, og er på mange måter "turister".
3: At vi har blitt mange betyr også at vi ikke lenger er et miljø "hvor alle kjenner alle", og dermed vil selvjustisen minke. Jeg kan godt kommentere og kritisere en kompis' oppførsel, men å kritisere en vilt fremmeds oppførsel krever noe mer (av meg).
4: Summen av dette kan bli at man opplever på kamp at det finnes de som ikke har klanskulturen i seg, som ikke gjør ting på den sosialt riktige måten, og det er få/ingen som ser det som sin oppgave å korrigere den avvikende utøvelsen av støtte til laget og klanskultur.
Jeg synes også det er direkte pinlig, og veldig irriterende, når man på et relativt sentralt klansfelt (229) kan oppleve at kjeftamanget til enkelte (av og til faktisk ganske mange) går fra avspark til sluttsignal om hvor ræva egne spillere er, gjerne veldig høylytt og i ganske klare ordlag. Det er faktisk det stikk motsatte av klanskulturen, det er det stikk motsatte av hva som er "greia vår". Når man i tillegg kan oppleve, på et klansfelt, at seksuell legning og hudfarge brukes som skjellsord, begynner det hele å bli patetisk - og det bør tas skikkelig tak, og gjerne begynne med en grei og åpen diskusjon, og ikke avfeies med at "i kampens hete sies det så mangt", og "unger må enten venne seg til å høre drittmeldinger, eller stues inne i en lydtett bunkers".
Og bare sånn i folkeopplysningens ånd, ved å bli medlem i Klanen har man også akseptert vedtektene. To sentrale læresetninger her er:
1. Formål
Klanen, Vålerengens Idrettsforenings uavhengige supporteres klubb (heretter omtalt som Klanen) har til formål å støtte Vålerengens Idrettsforening samt alle særidrettslag under denne foreningen. Klanen er uavhengig av Vålerengens Idrettsforening og upolitisk.
Klanen, Vålerengens Idrettsforenings uavhengige supporteres klubb (heretter omtalt som Klanen) har til formål å støtte Vålerengens Idrettsforening samt alle særidrettslag under denne foreningen. Klanen er uavhengig av Vålerengens Idrettsforening og upolitisk.
9. Rasisme, nazisme og vold
Vålerengens Idrettsforening er Norges mest fargerike idrettslag med medlemmer av ulik nasjonal, etnisk og religiøs bakgrunn. Klanen er stolte over å støtte en slik klubb, og tar avstand fra enhver form for fordommer basert på hudfarge, nasjonalitet, legning og tro. Rasisme, nazisme og fotballrelatert vold er uforenlig med medlemskap i Klanen.
Vålerengens Idrettsforening er Norges mest fargerike idrettslag med medlemmer av ulik nasjonal, etnisk og religiøs bakgrunn. Klanen er stolte over å støtte en slik klubb, og tar avstand fra enhver form for fordommer basert på hudfarge, nasjonalitet, legning og tro. Rasisme, nazisme og fotballrelatert vold er uforenlig med medlemskap i Klanen.
Comment