Tweet
Jeg har fulgt Vålerenga i tykt og tynt siden jeg var oppegående nok til å skjønne hva som foregikk utpå det grønne gresset (og utpå den hvite isen for den saks skyld), men jeg har aldri vært i kjernen av verken Apeberget eller Klanen. Jeg er per dags dato medlem i Klanen, jeg har sesongkort i Cola, og jeg synes det er moro å følge laget i mitt hjerte tett hver eneste match. Det jeg derimot ikke synes er så jævlig moro lenger, er å se hvordan Klanen er blitt.
Jeg står på felt H, et godt stykke unna der de største idiotene i Klanen står og hopper iført sine dyre merkeklær, og jeg merker for hver match at jeg blir mer og mer irritert på disse menneskene. Det er et eller annet her som skurrer i mitt hode. Er de på Ullevaal for å synge, slåss og leke "kege", eller er de der fordi de er Enga-fans? Jeg kjenner ingen av de som pleier å stå der, og derfor kan jeg heller ikke uttale meg, men jeg spør. Håper noen andre kan komme med et svar på dette her. Den arrogante måten disse unge gutta bare har tatt over styringa av hele Cola-svingen synes jeg blir litt dumt. Det er opptil flere ganger det blir forsøkt å sette i gang sanger fra "Cola Vest", men dette blir fort nedstemt av "sjefene" som isteden setter i gang sin egen sang. Når i tillegg Vestbredden holder på med sitt så har vi, som en enhetlig supporterklubb, faktisk tre sanger gående. Kaos? Yes!
En annen ting jeg har lagt merke til: Når Vestbredden og Miniklanen synger mot hverandre, skal man i Cola holde kjeft eller skal man synge for seg sjøl? Noen hysjer, andre hever stemmen enda mer fordi det skal synges mer enn noen gang. Man skal faen ikke bli kommandert til å holde kjeft, til det er vi for store individualister med et litt for stort ego!
For å være ærlig synes jeg Cola har tapt seg stort denne sesongen her. Det var moro i begynnelsen, da mange av de gamle traverne gikk over fra Vestbredden, men etter å ha sett litt på utviklingen synes jeg Klanen har blitt en supporterklubb med store interne stridigheter istedenfor en supporterklubb som har drevet seg sjøl fremover for å støtte klubben på en enda bedre måte. Grunnen til at jeg skriver Klanen og ikke vi, er at jeg ikke føler det samme fellesskapet som jeg en gang gjorde. Noen ganger er jeg flau over å være på match når jeg hører kommentarene som flyr, når jeg hører hvilke sanger som blir sunget (Vi skal knulle deres horer, kjøre anal på en hest etc) eller når jeg ser 25 speeda idioter som står og hopper borte på felt F. Det er mulig de sjøl føler de bidrar til fellesskapet på en god måte, men jeg er uenig.
Jeg ønsker å være meg sjøl når jeg er på fotballmatch, jeg gidder ikke å synge sanger som i mine hører er så barnslig og på et slikt lavnivå at jeg blir kvalm. Likevel føler jeg nesten at jeg MÅ synge med, hvis ikke blir jeg fengslet av Klanspolitiet som dømmer meg fordi jeg ikke synger med på én sang. "Hva faen! Du har sessongkort. Det betyr at du skal SYNGE!"
La meg trekke paralleller til Spania, og spesielt til Barcelona: På Nou Camp, som tar 98.000 tilskuere, skulle man tro at lydnivået er helt enormt. Ja, det er riktig det, men det er kun nok Barcelona underholder. Det katalanske publikum går ikke på stadion for å synge seg hese uansett kamputfall, men de synger seg hese om laget deres spiller fotball etter alle kunstens regler. Jeg føler vi i Klanen har blitt en litt sånn supporterklubb hvor det er om å gjøre å synge høyest og lengst uansett, mens det som foregår på banen kanskje kommer litt i andre rekke. Jeg veit ihvertfall med meg sjøl at jeg lettere lar meg rive med etter et pent angrep, etter en tunnel av Berre eller en takling det lukter svidd av. Jeg gidder ikke å henge meg med på evighetsrop når vi ligger under 0-1. Sorry. Jeg er kanskje mer katalaner enn mange andre i Klanen, men jeg tror det er en god del som er enige med meg også.
Dette er bare noen tanker om den supporterklubben jeg er medlem av. Det blir vel som å banne i kjerka, men etter mitt syn har Klanen mye å jobbe med om vi skal opp på det nivået vi en gang var.
Jeg står på felt H, et godt stykke unna der de største idiotene i Klanen står og hopper iført sine dyre merkeklær, og jeg merker for hver match at jeg blir mer og mer irritert på disse menneskene. Det er et eller annet her som skurrer i mitt hode. Er de på Ullevaal for å synge, slåss og leke "kege", eller er de der fordi de er Enga-fans? Jeg kjenner ingen av de som pleier å stå der, og derfor kan jeg heller ikke uttale meg, men jeg spør. Håper noen andre kan komme med et svar på dette her. Den arrogante måten disse unge gutta bare har tatt over styringa av hele Cola-svingen synes jeg blir litt dumt. Det er opptil flere ganger det blir forsøkt å sette i gang sanger fra "Cola Vest", men dette blir fort nedstemt av "sjefene" som isteden setter i gang sin egen sang. Når i tillegg Vestbredden holder på med sitt så har vi, som en enhetlig supporterklubb, faktisk tre sanger gående. Kaos? Yes!
En annen ting jeg har lagt merke til: Når Vestbredden og Miniklanen synger mot hverandre, skal man i Cola holde kjeft eller skal man synge for seg sjøl? Noen hysjer, andre hever stemmen enda mer fordi det skal synges mer enn noen gang. Man skal faen ikke bli kommandert til å holde kjeft, til det er vi for store individualister med et litt for stort ego!
For å være ærlig synes jeg Cola har tapt seg stort denne sesongen her. Det var moro i begynnelsen, da mange av de gamle traverne gikk over fra Vestbredden, men etter å ha sett litt på utviklingen synes jeg Klanen har blitt en supporterklubb med store interne stridigheter istedenfor en supporterklubb som har drevet seg sjøl fremover for å støtte klubben på en enda bedre måte. Grunnen til at jeg skriver Klanen og ikke vi, er at jeg ikke føler det samme fellesskapet som jeg en gang gjorde. Noen ganger er jeg flau over å være på match når jeg hører kommentarene som flyr, når jeg hører hvilke sanger som blir sunget (Vi skal knulle deres horer, kjøre anal på en hest etc) eller når jeg ser 25 speeda idioter som står og hopper borte på felt F. Det er mulig de sjøl føler de bidrar til fellesskapet på en god måte, men jeg er uenig.
Jeg ønsker å være meg sjøl når jeg er på fotballmatch, jeg gidder ikke å synge sanger som i mine hører er så barnslig og på et slikt lavnivå at jeg blir kvalm. Likevel føler jeg nesten at jeg MÅ synge med, hvis ikke blir jeg fengslet av Klanspolitiet som dømmer meg fordi jeg ikke synger med på én sang. "Hva faen! Du har sessongkort. Det betyr at du skal SYNGE!"
La meg trekke paralleller til Spania, og spesielt til Barcelona: På Nou Camp, som tar 98.000 tilskuere, skulle man tro at lydnivået er helt enormt. Ja, det er riktig det, men det er kun nok Barcelona underholder. Det katalanske publikum går ikke på stadion for å synge seg hese uansett kamputfall, men de synger seg hese om laget deres spiller fotball etter alle kunstens regler. Jeg føler vi i Klanen har blitt en litt sånn supporterklubb hvor det er om å gjøre å synge høyest og lengst uansett, mens det som foregår på banen kanskje kommer litt i andre rekke. Jeg veit ihvertfall med meg sjøl at jeg lettere lar meg rive med etter et pent angrep, etter en tunnel av Berre eller en takling det lukter svidd av. Jeg gidder ikke å henge meg med på evighetsrop når vi ligger under 0-1. Sorry. Jeg er kanskje mer katalaner enn mange andre i Klanen, men jeg tror det er en god del som er enige med meg også.
Dette er bare noen tanker om den supporterklubben jeg er medlem av. Det blir vel som å banne i kjerka, men etter mitt syn har Klanen mye å jobbe med om vi skal opp på det nivået vi en gang var.
Comment