Tweet
Originally posted by arise
View Post
Noe jeg synes er fett med klans-sangene er at de ofte blir drevet frem av spesielle ord, (kanskje ubevisst?). Folk har alltid trøkka til på forskjellige steder i en sang. Etter hvert som sangene har utvikla seg, har man trøkka til på samme sted/ord. Ser man litt musikalsk på det
har det medført at det setter seg en dynamikk i sangen som folk gjenkjenner. En dynamikk som ofte gjør at sangene sklir ut av takt (i postitiv forstand), som igjen gjør at de får en egen rytme, uavhengig av en ”metronom.” Tror det kommer av at folk rett og slett må ha ett ekstra sekund på å trekke pusten, før de kliner til igjen.
Med taktfast tromme i åttendeler, akkompagnert av sekstendeler (som ser ut til å være ultras standarden, og som jeg regner med det er snakk om her), dreper man det helt. Sangene vil da naturligvis heller ikke leve sitt eget liv, i forhold til situasjon, spontanitet, humor osv. Sangen vil i så fall leve(?) tromma, capo, megafonen osv sitt liv. I så fall spørs det om sangen overlever i det hele tatt, så lenge Klanens sanger er situasjonsbetinga (som de alltid har vært). Noe de også bør fortsette å være, skal man ha tru på sang i forbindelse med matcher i fremtida. For hva er egentlig vitsen med å synge om budskapet ikke når gutta eller involverte? Tromme med sang synes jeg stort sett får frem kun melodien, ikke budskap. Tifo får frem budskap, men dog.. For å vri litt på det, blir ikke ett ord bedre forstått om man slår på tromme i tillegg, for å si det sånn.
Ikke for å være totalt nerd, men jeg kan meddele til tromme/sang -interesserte klansmedlemmer, at det har eksistert en trommeslåttradisjon i Norge som kan spores tilbake til 1600-tallet (bøker/musikkforlaget/sentrum). Kort fortalt, ble trommeslåtter spilt av tamburer (trommeslagere) på trommer med veldig lik lyd og form som de dype skarptrommene garden bruker, (de av messing med trerimmer). Selve utførelsen dreiet seg kun om markerte slag over en grunnleggende (mørk) virvel (alltid virvel), og ikke nødvendigvis spilt veldig høyt/hardt. Trommeteknisk ble utførelsen gjort ved bruk av forskjellige paradiddler, samt to -og seks –slagsvirveler. Trommeslått ble originalt brukt i bryllup, ofte som velkommst, ved gange, eller ved avskjed. Sånn sett betydde slåttene forskjellige ting, og det hente at folk pleide å dra en regle/rim over slåtten. I likhet med klanen, fra blodig alvor, til humor, sarkasme og spontanitet… -(uten at det behøver passe på en klanstribune). Forøvrig trener jeg slåtter nå, samt andre internasjonale ”rudiments,” og prøver å konvertere dem til fills på trommesett. Vil aldri stelle meg på en klanstribune med tromme (kultur/relevanse/alco), men slåttetromming er fett for de som seriøst vil lære seg skikkelig trommeteknikk *tjo*
har det medført at det setter seg en dynamikk i sangen som folk gjenkjenner. En dynamikk som ofte gjør at sangene sklir ut av takt (i postitiv forstand), som igjen gjør at de får en egen rytme, uavhengig av en ”metronom.” Tror det kommer av at folk rett og slett må ha ett ekstra sekund på å trekke pusten, før de kliner til igjen. Med taktfast tromme i åttendeler, akkompagnert av sekstendeler (som ser ut til å være ultras standarden, og som jeg regner med det er snakk om her), dreper man det helt. Sangene vil da naturligvis heller ikke leve sitt eget liv, i forhold til situasjon, spontanitet, humor osv. Sangen vil i så fall leve(?) tromma, capo, megafonen osv sitt liv. I så fall spørs det om sangen overlever i det hele tatt, så lenge Klanens sanger er situasjonsbetinga (som de alltid har vært). Noe de også bør fortsette å være, skal man ha tru på sang i forbindelse med matcher i fremtida. For hva er egentlig vitsen med å synge om budskapet ikke når gutta eller involverte? Tromme med sang synes jeg stort sett får frem kun melodien, ikke budskap. Tifo får frem budskap, men dog.. For å vri litt på det, blir ikke ett ord bedre forstått om man slår på tromme i tillegg, for å si det sånn.
Ikke for å være totalt nerd, men jeg kan meddele til tromme/sang -interesserte klansmedlemmer, at det har eksistert en trommeslåttradisjon i Norge som kan spores tilbake til 1600-tallet (bøker/musikkforlaget/sentrum). Kort fortalt, ble trommeslåtter spilt av tamburer (trommeslagere) på trommer med veldig lik lyd og form som de dype skarptrommene garden bruker, (de av messing med trerimmer). Selve utførelsen dreiet seg kun om markerte slag over en grunnleggende (mørk) virvel (alltid virvel), og ikke nødvendigvis spilt veldig høyt/hardt. Trommeteknisk ble utførelsen gjort ved bruk av forskjellige paradiddler, samt to -og seks –slagsvirveler. Trommeslått ble originalt brukt i bryllup, ofte som velkommst, ved gange, eller ved avskjed. Sånn sett betydde slåttene forskjellige ting, og det hente at folk pleide å dra en regle/rim over slåtten. I likhet med klanen, fra blodig alvor, til humor, sarkasme og spontanitet… -(uten at det behøver passe på en klanstribune). Forøvrig trener jeg slåtter nå, samt andre internasjonale ”rudiments,” og prøver å konvertere dem til fills på trommesett. Vil aldri stelle meg på en klanstribune med tromme (kultur/relevanse/alco), men slåttetromming er fett for de som seriøst vil lære seg skikkelig trommeteknikk *tjo*
Ellers enig med Fabio. Svært interessant innspill i denne debatten.
Comment