Tyskland blir av mange mange sett på som et foregangsland når det gjelder tilrettelegging for publikum innen alle idretter. Bundesliga har de høyeste tilskuersnittene i Europa, og har samtidig klart å tilrettelegge for fansen, slik at disse han utfolde seg og skape en god ramme rundt kampen. Fansen har også utviklet seg mye mer enn hva vi har gjort her i Norge (så kan det selvsagt debatteres hvorvidt vi ønsker å utvikle oss, eller om vi ønsker å følge våre tradisjoner). Selv er jeg veldig interessert i tribuneliv, og er derfor også veldig opptatt av forhold som påvirker publikum.
Selv bor for tiden i Tyskland, da jeg er på utveksling her. For å roe ned Vålerenga-abstinensene noe har jeg selvsagt tenkt til å følge nøye med på tysk fotball. Siden jeg blir værende har i et halvt år så tenkte jeg at jeg kunne forske litt på hva tyskerne gjør, og om det er noe vi kan lære av dem. Jeg kommer til å dele inn i to emner: Publikumsvennlighet og Tribunekultur.
Til nå har jeg kun vært på én matchen da Bundesliga akkurat har startet opp igjen etter julepausen. Matchen var oppgjøret mellom Eintracht Frankfurt og Hannover (0-3). Eintracht spiller hjemmekampene sine på Commerzbank Arena (alle stadionnavn i Tyskland har sponsornavn) med kapasitet på 55 000. Laget har et publikumsgjennomsnitt på ca 45 000.
Publikumsvennlighet
Tidspunkt
Runden består av én fredagskamp, to søndagskamper, og resten spilles på lørdag. Dette tror jeg er en mye bedre løsning enn i Norge (fredag, søndag og mandag), både for hjemme- og bortesupportere da folk flest har fri i helga. Fastsetting av tidspunkt for kampene (om det er f.eks. en fredagskamp) er jeg litt usikker på, men på de terminlistene jeg har sett er de i alle fall fastsatt 2 mnd frem i tid.
Priser
Prisnivået ligger på 20-30 euro for en vanlig billett. Dette er det samme som/litt mer enn i Norge, men langt billigere enn i f.eks. England. Kjøpekraften i Tyskland er ca som i Norge, så dette er overkommelig for de fleste.
Transport
Har du kjøpt matchbillett på forhånd reiser du gratis med alt av kollektivtransport (lokaltog, ikke ekspresstog). Dette tror jeg er alfa og omega for å trekke folk fra distriktene.
Øvrig
Det selges øl både på stadion og i øltelt utenfor. Det er også et bredt utvalg av varmretter å få kjøpt. Inne på stadion opererer de med et Cashless system (alle har et eget cashless kort som man kan fylle penger på), som effektiviserer salget, og skaper mindre køer.
Tribunekultur
Eintracht Frankfurt blir regnet for å ha den største ultrasfamilien i Tyskland. Først og fremst syntes jeg det var interessant å se hvordan de var organisert. I motsetning til hos oss så startes alle sangene nedenifra av to hovedforsangere (capoer). Disse to stod på midten nederst og startet sanger med speakeranlegg (rettet mot tribunen). Speakeranlegget gjorde slik at jeg, som satt helt øverst i svingen, hørte capoene klokkeklart. Ved å stå synlig helt foran kunne capoene styre klappetakten, få folk til å holde opp skjerfet sitt, dele opp feltet på kano-sanger osv. Hovedcapoene hadde hjelp av to grupper på 3-4 hjelpecapoer, hvor alle var utstyrt med megafon. Disse gruppene stod på hver sin side av hovedcapoene, mot langsidene, og trakk opp stemningen når den begynte å dabbe av. Capoene ble selvsagt støttet opp av en eller flere trommer for å sørge for at sangene gikk i riktig takt til enhver tid. Inndelingen blant fansen på tribunen var slik at de ivrigste stod foran for å gi tribunen et mer visuelt preg (Hannover fansen så ut til å gjøre det samme).
Sangrepertoaret til Eintracht besto for det meste av veldig enkle sanger og tekster slik at det var enkelt for hvem-som-helst å synge med. Selv jeg kunne synge med på 10-12 av sangene deres. Det var også påfallende hvor mange som faktisk var med å synge. Ved innmarsjen stod nær sagt hele stadion og sang, og det samme skjedde om det var f.eks. en stor sjanse, eller et frispark i god posisjon. Dessverre fikk jeg ikke med meg noe Eintracht-mål, og uheldigvis fikk Hannover et tidlig mål som la en demper på stemningen (faen Moa!).
Alt i alt en god opplevelse, og jeg gleder meg til fortsettelsen! Neste kamp er allerede i morgen, cupkamp mellom Offenbach og Nürnberg.
Selv bor for tiden i Tyskland, da jeg er på utveksling her. For å roe ned Vålerenga-abstinensene noe har jeg selvsagt tenkt til å følge nøye med på tysk fotball. Siden jeg blir værende har i et halvt år så tenkte jeg at jeg kunne forske litt på hva tyskerne gjør, og om det er noe vi kan lære av dem. Jeg kommer til å dele inn i to emner: Publikumsvennlighet og Tribunekultur.
Til nå har jeg kun vært på én matchen da Bundesliga akkurat har startet opp igjen etter julepausen. Matchen var oppgjøret mellom Eintracht Frankfurt og Hannover (0-3). Eintracht spiller hjemmekampene sine på Commerzbank Arena (alle stadionnavn i Tyskland har sponsornavn) med kapasitet på 55 000. Laget har et publikumsgjennomsnitt på ca 45 000.
Publikumsvennlighet
Tidspunkt
Runden består av én fredagskamp, to søndagskamper, og resten spilles på lørdag. Dette tror jeg er en mye bedre løsning enn i Norge (fredag, søndag og mandag), både for hjemme- og bortesupportere da folk flest har fri i helga. Fastsetting av tidspunkt for kampene (om det er f.eks. en fredagskamp) er jeg litt usikker på, men på de terminlistene jeg har sett er de i alle fall fastsatt 2 mnd frem i tid.
Priser
Prisnivået ligger på 20-30 euro for en vanlig billett. Dette er det samme som/litt mer enn i Norge, men langt billigere enn i f.eks. England. Kjøpekraften i Tyskland er ca som i Norge, så dette er overkommelig for de fleste.
Transport
Har du kjøpt matchbillett på forhånd reiser du gratis med alt av kollektivtransport (lokaltog, ikke ekspresstog). Dette tror jeg er alfa og omega for å trekke folk fra distriktene.
Øvrig
Det selges øl både på stadion og i øltelt utenfor. Det er også et bredt utvalg av varmretter å få kjøpt. Inne på stadion opererer de med et Cashless system (alle har et eget cashless kort som man kan fylle penger på), som effektiviserer salget, og skaper mindre køer.
Tribunekultur
Eintracht Frankfurt blir regnet for å ha den største ultrasfamilien i Tyskland. Først og fremst syntes jeg det var interessant å se hvordan de var organisert. I motsetning til hos oss så startes alle sangene nedenifra av to hovedforsangere (capoer). Disse to stod på midten nederst og startet sanger med speakeranlegg (rettet mot tribunen). Speakeranlegget gjorde slik at jeg, som satt helt øverst i svingen, hørte capoene klokkeklart. Ved å stå synlig helt foran kunne capoene styre klappetakten, få folk til å holde opp skjerfet sitt, dele opp feltet på kano-sanger osv. Hovedcapoene hadde hjelp av to grupper på 3-4 hjelpecapoer, hvor alle var utstyrt med megafon. Disse gruppene stod på hver sin side av hovedcapoene, mot langsidene, og trakk opp stemningen når den begynte å dabbe av. Capoene ble selvsagt støttet opp av en eller flere trommer for å sørge for at sangene gikk i riktig takt til enhver tid. Inndelingen blant fansen på tribunen var slik at de ivrigste stod foran for å gi tribunen et mer visuelt preg (Hannover fansen så ut til å gjøre det samme).
Sangrepertoaret til Eintracht besto for det meste av veldig enkle sanger og tekster slik at det var enkelt for hvem-som-helst å synge med. Selv jeg kunne synge med på 10-12 av sangene deres. Det var også påfallende hvor mange som faktisk var med å synge. Ved innmarsjen stod nær sagt hele stadion og sang, og det samme skjedde om det var f.eks. en stor sjanse, eller et frispark i god posisjon. Dessverre fikk jeg ikke med meg noe Eintracht-mål, og uheldigvis fikk Hannover et tidlig mål som la en demper på stemningen (faen Moa!).
Alt i alt en god opplevelse, og jeg gleder meg til fortsettelsen! Neste kamp er allerede i morgen, cupkamp mellom Offenbach og Nürnberg.
Comment