[/B][/B]På badet i dag oppdaget jeg at jeg hadde blåmerker langt oppover armene. Hva faen…
Neida, etter praktkampen mot Haugesund ble det bare to øl på Bohemen, så jeg visste godt hva jeg hadde gjort. Dagen startet med flybuss fra G-mo til Helsfyr, og derfra på trillekoffert hjem til Kampen. Så noen timer på øyet før TIFO-dugnad på klanskontoret. «Hobbyloftet» som TV2 stundom kaller det.

Nå takk til Joachim (som kjente igjen Berre og den unge Grindheim med langt hår i gamle portretter i div VIF-blader. Til Hanne, ung tifoist med det aller meste av framtida foran seg, og med iver til å være med på mye. Og tilslutt til mora til Joachim og jenta jeg ikke fikk med meg navnet på, men som var blant de ivrigste til å sette fingeravtrykk med alle fem fingrene på overraskelsen til Moldekampen.
Ikke et ord mer, for det er en hemmelighet som ikke overrasker noen om jeg sier det til dere – for dere sladrer sikkert. Men bare vent.

Et dementi til medlemmer av miniklanen og foreldrene deres: Det er feil at TIFO-arbeid handler om å male en vegg. TIFO er, som han derre i NRK fotball pleide å si: Fotball er ikke liv og død, det er mye, mye viktigere enn det.
Eller som Abrahan Lincoln skal ha sagt om suksess; Mange går glipp av moroa fordi den kommer i arbeidsklær og ser ut som arbeid.
TIFO – for store og små, unge og gamle – er på den skalaen.