Kunngjøringer

Collapse
No announcement yet.

Mysteriet Vålerenga

Collapse
X
 
  • Filter
  • Time
  • Show
Clear All
new posts

  • Mysteriet Vålerenga

    At Vålerenga taper fotballkamper er ike noe nytt. Ei heller at Vålerenga taper mot presumtivt svakere motstand er "breaking news". Årsakene kan være så mangt: undervurdering fra støtteapparat/spillere, uflaks, for mange slipper seg ned 10-15 % samtidig osv. Det jeg ønsker å skrive om her, er et mystisk fenomen som ser ut til å ha dukka opp i år. Dvs, tildels også i fjor, men da bare som tendenser. Nå som en mer permanent tilstand. Nøkkelord: Usikkerhet, Stress og Frykt.

    Nesten uansett hvordan kampene ender, dukker disse begrepene opp i post-match intervjuer. Vi stresser når vi leder, når vi ikke leder (uavgjort) og når vi ligger under. "Når vi scorer et mål blir vi usikre"! Hva i svarteste betyr det?? "Vi begynner å stresse når vi havner under". "På 3-0 blir vi krampaktige" osv. I min verden er dette særdeles merkelig. Ta f.eks Viking-kampen. Vi herjer i 45 minutter, scorer 3 mål, Viking får en redusering helt på tampen. Likevel har vi styrt såpass at når laget går ut til 2.omgang bør de ha såpass med selvtillit at 2 omgangen burde vært en formalitet. Ja, en kamp består av 2 lag og at Viking (som er et bra lag) heva seg etter pause er det ingen tvil om. Nå endte rett nok kampen lykkelig (vi begynte kanskje å slappe av litt mentalt da Viking utlikna, ikke vet jeg), men det er absurd å høre spillere og trenere snakke om at vi blir usikre og stressa av å lede.
    Tilsvarende mot Bodø Glimt og Ålesund, og det til alt overmål på hjemmebane. Kamper der vi har hatt flere sjanser enn motstandelaget har hatt bortesupportere. Og så "blir man usikker og stressa"?? Vi tar ledelsen, men slutter å spille ball, igjen fodi vi blir feige, usikre og stressa. Vi rundspilte Stabæk i 35 minutter, de scorer første gang de er innafor vår 16-meter og vips slutter vi å tro på alt vi har gjort hittil i kampen. Vi blir usikre og stressa.

    Oppsummert: Vi må ikke lede kamper, det må ikke være jevnt, vi må ikke ligge under. Vi må ikke score, vi må ikke slippe inn mål. Vi må ikke ha overtaket, vi må ikke være underlegne. Herregud for noen skjøre persilleblader som aksler den vakre blå drakta. Virkelig noe for psykologer å boltre seg i.
    Vi er Vål'enga!!

  • #2
    Dette er ting jeg også har registrert flere ganger, og som du sier oftere i år enn i fjor. Det er vel vanskelig å tolke dette som annet enn at de føler på presset for å få tre poeng. Kanskje fokuserer trenerteamet for mye på resultater, og for lite på konkrete ting laget skal gjøre ? Har det blitt for mye fokus på å være "kyniske" når vi leder og det er kort tid igjen? Blir det totale presset fra media, trenere, publikum om egne ambisjoner for mye til tider?

    Uansett årsak(er) er nok dette en ganske opplagt og viktig oppgave for trenerteamet framover.

    Comment


    • #3
      Det som er rart er den kollektive svikten. Når vi har spillere som Braaten, DFH, Grindheim, KW osv så er dette rutinerte karer som ikke skal trenge mentale trenere for å mestre det å lede hjemme mot Bodø Glimt.

      Tror det ligger litt i spillestilen vår, eller mangel på sådan. Rekdal har jo egentlig aldri vært noen mester i å organisere angrepsspill. I stedet har det handlet om å ha spillere med overlegen kvalitet og satse på at de skal fikse det selv. Iversen, Ørnen for eksempel.

      Nå er vi dønn avhengig av at Zahid er skrudd på for at det skal fungere. Eller av enkeltprestasjoner. Vi mangler et mønster som f.eks Flo-pasninger eller RBKs tydelige stil fra glansperioden deres. Og det tror jeg gjør oss sårbare for når f.eks, Zahid ikke får til å være hjernen så vet ikke resten hva de skal gjøre. Og da blir man kanskje stressa av mangel på plan?

      Vi har et lag med gode enkeltspillere, men noen lagmaskin er vi ikke. Og jeg synes ikke vi er så bevisste når vi henter spillere heller at det skal passe inn i en rolle. I stedet så henter vi gode spillere og tilpasser taktikken til de vi har. Og så skal vi huske at vi ikke akkurat har kunnet hente fra øverste hylle i det siste.

      Tror løsningen er å utvikle flere angrepsvåpen. I 04 og 05 var det Iversen, i 14 Ørnen, mens i år er det ikke like tydelig.

      At vi trenger en plan B, når det å spille ballen til Zahid og se hva som skjer ikke funker, tror jeg er åpenbart. Og har vi slike planer så tror jeg også stresset forsvinner. For folk som vet hva de skal gjøre blir ikke stressa.

      Comment


      • #4
        Originally posted by Nils_de-Noia View Post
        Det som er rart er den kollektive svikten. Når vi har spillere som Braaten, DFH, Grindheim, KW osv så er dette rutinerte karer som ikke skal trenge mentale trenere for å mestre det å lede hjemme mot Bodø Glimt.

        Tror det ligger litt i spillestilen vår, eller mangel på sådan. Rekdal har jo egentlig aldri vært noen mester i å organisere angrepsspill. I stedet har det handlet om å ha spillere med overlegen kvalitet og satse på at de skal fikse det selv. Iversen, Ørnen for eksempel.

        Nå er vi dønn avhengig av at Zahid er skrudd på for at det skal fungere. Eller av enkeltprestasjoner. Vi mangler et mønster som f.eks Flo-pasninger eller RBKs tydelige stil fra glansperioden deres. Og det tror jeg gjør oss sårbare for når f.eks, Zahid ikke får til å være hjernen så vet ikke resten hva de skal gjøre. Og da blir man kanskje stressa av mangel på plan?

        Vi har et lag med gode enkeltspillere, men noen lagmaskin er vi ikke. Og jeg synes ikke vi er så bevisste når vi henter spillere heller at det skal passe inn i en rolle. I stedet så henter vi gode spillere og tilpasser taktikken til de vi har. Og så skal vi huske at vi ikke akkurat har kunnet hente fra øverste hylle i det siste.

        Tror løsningen er å utvikle flere angrepsvåpen. I 04 og 05 var det Iversen, i 14 Ørnen, mens i år er det ikke like tydelig.

        At vi trenger en plan B, når det å spille ballen til Zahid og se hva som skjer ikke funker, tror jeg er åpenbart. Og har vi slike planer så tror jeg også stresset forsvinner. For folk som vet hva de skal gjøre blir ikke stressa.
        Støtter tanken din. Jeg er ikke i det minste tvil om at det er spillestilen vår som gjør oss sårbare når enkeltspillere ikke har dagen. Ta ut Zahid og resten blir litt tilfeldig om vi kommer til sjanser. Når man forventer et angrep så stopper vi heller opp og begynner med ball trilling... Forferdelig frustrerende å se på spesielt når motstanderlaget er i ubalanse... Å spille på den måten blir for overambisiøst etter min mening, hvis man da ikke har spillere av høy tl standard som aldri svikter på alle plasser noe vi ikke har...

        Comment

        Working...
        X