Kunngjøringer

Collapse
No announcement yet.

En schizofren opplevelse

Collapse
X
 
  • Filter
  • Time
  • Show
Clear All
new posts

  • En schizofren opplevelse

    Dagen i dag startet så vakker som bare en høstdag i Oslo kan være. Knallende fint vær og bare noen timer etter en frokost med egg, bacon og kaffe, skulle jeg oppleve en historisk hendelse. VIF 2 skulle nemlig sette poengrekord og sørge for at vi ble Norges beste 2.lag. Nå skjedde selvsagt ikke det og kampen mot Ullern blir sikkert referert på VPN, Aperopet, Sotahjørnet og på andre blogger som følger Vålerenga. Derfor gidder jeg ikke si noe mer om den, annet enn at Vålerenga i hvert fall ikke tok en Lyn/Storhamar og ga f…!

    Dette var jo en kamp der utfallet ville ha en hel del å si for bunnkampen i avdeling 1. Lyn spilte borte mot Senja og måtte ha 3 poeng, samtidig som Ullern burde ha minst ett poeng mot juniorlaget vårt. Lyn har jo som kjent ikke særlig mange fans og i hvert fall ingen reisende tilhengere. Når kampen deres samtidig går et steinkast unna iskanten, var det kanskje naturlig at de heller tok turen over hekken, til Ullern, for å se deres argeste rivaler i bunnstriden spille mot sine historisk sett argeste rivaler.
    Jeg så ingen kjente VIF-ansikter på tribuna, så jeg stilte meg helt på enden og fikk snart selskap av fire tenåringer iført Lyn-caps, skjerf, pannebånd og utstyrt med (av alle ting) julebrus. De begynte å prate seg i mellom om hvor mye de hata Vålerenga, men akkurat i dag måtte de se bort fra det og etter hvert som Vålerenga styrte hele sjappa de første 45, hørte jeg stadig oftere «fy faen, han og han er dritgod». Samtidig farta det rundt en adskillig eldre spradebasse med vestkantsveis og en diger fake rød rose i brystlomma og holdt seg oppdatert på ståa i kampen mellom Senja og Lyn. En stund så det rosenrødt ut i nord, Lyn leda, og mine sidemenn kunne senke skuldra litt og begynte på infantilt vis å disse Vålerenga igjen. Lyn og Ullernsupportere (samme ulla, egentlig) mingla rundt på tribuna, men så scora Ullern på en litt tilfeldig måte og da var tonen plutselig ikke så veldig hjertelig lenger.
    Så ble det plutselig fryktelig spennende oppe i nord, skjønte jeg, og et par eldre Lyn karer et lite stykke unna begynte å bli høyrøsta og «KOM IGJEN ENGA!!» kom mer enn èn gang. Ullernflokken visste ikke helt hvordan de skulle reagere på dette, så de ga seg til å skrike mot Enga og dommeren, samtidig som de prøvde å bevare naboskapet til sine venner i Lyn supporterclub. På toppen av det hele viste det seg at en av innbytterne til Ullern tydeligvis var kompis med de nevnte Lyn-pappaguttene ved siden av meg. De håpa at han skulle score… Midt oppe i alt dette sto jeg og håpte av hele mitt hjerte at Vålerenga skulle slå pakket fra Ullern og sikre rekorden, samtidig som en del av meg var fryktelig glad for at Lyn rykka ned. Heldigvis kan jeg bevitne at vi ikke «la oss», men faktisk tapte mot et lag som var litt mer desperate etter poeng enn hva gutta våre var. Vi får sette det på kontoen for dårlig karma, Lyn Etter en evighet på overtid var kampen omsider over og Ullern jubla som om de hadde vunnet Champions League.

    Rekorden tas ved neste korsvei, hjemme i Vallhall mot Kjelsås. Det blir forhåpentligvis en litt mindre schizofren opplevelse enn i dag, da det var alles kamp mot alle. Håper på ny trikkeserie neste sesong også.
    Vi er Vål'enga!!
Working...
X