Cupfinale damer: Avaldsnes-Vålerenga lørdag 18. november kl. 1600

[FrankO]

Hei! Noen som har en anelse om hvor mange billetter som er solgt/gjort krav på til cupfinalen? Og om klanen stiller manns- og kvinnesterke, eller ikke? Tenkte ta turen med en del fotballjenter fra Fredrikstad, men siden Oboslaget her nede bestemte seg for å forlenge pinen med kvalik, har dette blitt en konkurrent for noen av de voksne. . Så, noen som vet hva som eventuelt venter på cuparenaen?

Det sies at det er delt ut over 9.000 billetter, men hvor mange som faktisk dukker opp vet man jo ikke.

[jocke]

Ok, ikke så verst i så fall. Takk for svar

[san Paolo]

0-1 Shait
Men til jentene : WE STILL LOVE YOU !!!!!!!!!!! Stolt av hva de har fått til denne høsten.

Neste år så tar vi ... en tittel !!!

Nøkternt referat på Klubbsidene :
http://www.vif-fotball.no/nyheter/va...storisk-finale

[Muppetkokken €]

Her er mine bilder fra cupfinalen. Beklager kvaliteten, lyset i Telenor Arena er noe av det verste som finnes. Hardt, og rett ned.

[Farmor]

Her er mine bilder fra cupfinalen. Beklager kvaliteten, lyset i Telenor Arena er noe av det verste som finnes. Hardt, og rett ned.

Fine bilder! Men har du photoshoppet vekk et par tusen av oss? Føltes som vi var mange fler

[Muppetkokken €]

Fine bilder! Men har du photoshoppet vekk et par tusen av oss? Føltes som vi var mange fler

Takk, men nei, jeg har nok ikke det. Dere skapte ekstremt bra lyd, riktignok. Det var noen fler på sida, men midt på så var det ikke så mange som lyden kanskje skulle tilsi.

[jerusalem]

TUSENOGEN TAKK

Vålerenga tok nisseskjegget på litt for tidlig da østkantens beste kvinner for første gang spilte cupfinale. På midten av banen har vi i to kamper i år vist at vi er bedre enn Avaldsnes, men på veien dit forærte vi dessverre et av Norges beste kontringslag gavepakke etter gavepakke på en treig Fornebu-matte. Det straffet seg tidlig, og det ble skjegget i postkassa allerede etter 4.59 og en førsteomgang i motbakke. Heller ikke gode muligheter for en feilvendt Maren Hauge og en rettvendt Ellen Wang hindret en fortjent Avaldsnes-ledelse etter 45.

Kjell Gustad spente mannskapet sitt bedre for sleden i pausa, og Vålerenga tok kommandoen fra start. Vår største mulighet fikk Gunnhildur Jónsdottir etter en trippelsjanse 20 minutter før slutt. En liten skuddfinte eller vending hadde trolig gitt utligning, men kapteinen ble litt for ivrig i å åpne presangen supporterfeltet bak målet lengtet etter, og skuddet ble blokkert. Vålerenga dominerte, men Avaldsnes snurpet godt igjen sekken sin. Mot Avaldsnes skyskraperlignende forsvarslinje lyktes vi dessverre dårlig med de fleste av våre innlegg i takhøyde, og vi fant aldri veien ned gjennom pipa. Vår første cupfinale går ikke inn i historien blant de beste kampene damene har spilt i år, ei heller mot Avaldsnes. Dermed ble det rottene fra Karmøy som kunne hoppe og danse og svinse og svanse rundt pokalen.

Dette var allikevel året da håpet ble født også i Vålerengas damestall. Etter å ha brukt noen år på å etablere oss i toppserien skulle vi denne sesongen endelig få se et lag som var i stand til å slå hvem som helst, og samtidig går klubben svanger med en jomfruelig satsing på talentutvikling som vi gleder oss til at resten av verden snart skal få se fruktene av.

Så tusen, tusen takk for alle dere som har vært involvert i å bryte nye barrierer for Vålerenga og for kvinnefotball – og for i hele år å ha gledet Oslos østkant med samspill som har skapt begeistring.

Tusen takk Michelle Betos for insane tigersprang, smittende konsentrasjon og matchvinnende redninger som gav oss cupfinale; Josefine Ervik for alltid å være parat og klar når sjansen byr seg og Sara Kilen for lærevillighet og fokusert tilstedeværelse på benk og tribune.

Tusen takk Theresa, dronningen av målgivende pasninger, for backspill i verdensklasse; Jennie Nordin, dronningen av alle straffefelt, for at du ble her og at du stadig blir bedre; Arianna Romero for å levere forsvarsspill vi ikke har sett maken til; Ingrid Søndenå for å for å vise at det går an å kjempe seg tilbake – fra alt; Teigen Allen for one-touch-spill og taklinger jeg gjerne skulle sett mer av; Ellen Wang for å ta nye, store steg som spiller; Tina Dalgård for å ta alle utfordringer – og vokse med de og Adriana Imeri – for energiske innhopp.

Tusen takk Gunnhildur Jonsdottir, årets spiller, for alltid å gå foran i alle kriger; Stephanie Verdoia – for fotballsmartness, taklinger, blikk, gjennombruddsløp og -pasninger og å ha gitt oss de aller flotteste øyeblikkene vi har fått noen gang; Frida Lyshoel for årets dobbeltprestasjon mot Røa; Marthe Borchgrevink for lovende innhopp; Kine Fløtre for tunnelen på Kjell G. og herlig teknikk og langpasninger som krydrer enhver pause – din tur kommer snart; Camilla Christensen for å ha latt oss se deg spille enda noen minutter til (vi går aldri lei); Emilie Østerås for å løfte trua på framtida fra Vallhalls tak til himmelen sjøl som tak og Aivi Luik, min nye favorittspiller, for å latterliggjøre all motstand med overlegen fotballforståelse og teknikk og den beste pasningsfoten på planeten jorda.

Tusen takk Elise Krieghoff for kraft, innsats, brasser, lekre detaljer - og ti herlige mål; Anne Lise Olsen for å bli stadig bedre og banens beste i cupfinalen; Johanne Fridlund for å ha vært den morsomste spilleren å se spille - ever; Celin Bizet Ildhusøy for fart, finter og danseskills en musikkvideo verdig; Synne Sofie Christiansen for hat-trick og en skuddfot som går inn i evigheten; Camilla Kur for å komme med passion og spillere som scorer mot LSK vil aldri glemmes - og Maren Hauge for det definitive gjennombruddet og for å vise at det betyr noe – og spre glede som når helt til tribunetaket.

Tusen takk til Kjell Gustad og trenerteamet som har fått dette laget til å spille festfotball

Tusen takk til administrasjon, frivillige og alle venner og familie som støtter dette laget – også dere på den andre siden av kloden.

Tusen takk til Sotahjørnet og KWR – for å være verdens beste kilde til informasjon om Vålerengas damelag

Tusen takk til Marius, Thomas og Terje – for å ha sunget, ropt, klappet, flagget og heiet i alle disse årene – og til alle dere som har inntatt tribunene i årets sesong og vist at

Tusen takk også til dere som nå forlater skuta. Vi har blitt glad i dere alle, vil følge dere og heie på dere resten av karrieren. Knut Hamsun hevdet at ingen forlater byen vår uten å ha fått merker av det. Vi håper det også har blitt noen positive spor av dette oppholdet også i deres liv. Nå flys Vålerenga-jenter som julegave til snille barn i Sverige, Danmark, Island, Mexico, USA og Australia. Så venter vi spent på hvem vi får se på Valle til våren. Men dere som har vært her har definitivt også satt spor etter dere. Så derfor til slutt…

Én stor takk for alt dere som har kledd dere i kongeblått i år. Det er vanskelig å overvurdere hva dere har betydd for endelig å vekke mange Vålerenga-supporternes interesse for damelaget – og for en ny generasjon fotballjenter på Oslos østkant som endelig har fått se at også damer kan spille fotball, som endelig har fått forbilder. Takk for alt dere har lært bort til unge fotballspillere i Norge. Og takk for at dere har spilt i Vålerenga og gjort oss stolte. Har digget å se dere spille! Jeg vet ikke om det tar 50, 10 eller 2 år før våre faner vaier over alle andre. Men jeg vet at class of 2017 var gjengen som skapte troen på det, og førte oss et langt steg på veien dit. Det har vært en sann glede å se dere, heie på dere og skrive om dere! Snakkes i 2018! Takk!