Tweet
7 GODE NYHETER FØR 2019
JOIN EN OPPTUR –
Kvinnefotball er i vinden. Nei, det blåser ikke full storm ennå. Men noe er i ferd med å skje. Og Vålerenga er i høyeste grad en del av det. Nytt stadion har kanskje ikke gitt så stor avkastning som vi drømte om for gutta - ennå, men for jentene har den betydd en revolusjon. Siden vi satt et tosifra antall tilskuere i Vallhall, hvor de aller fleste hadde samme etternavn som de på banen, har tilskuersnittet blitt tredoblet. Og jentene har bitt fra seg. Stadionåpning, LSK-skalp i semi’n og cupfinale har gitt mange nye fjes sine første opplevelser av engasjement for damefotball. Vi er klar for å ta et steg til.
DE GODE NYHETENE:
1. Lista er hevet: Den største skuffelsen i 2018 var at avstanden til LSK ikke ble mindre, som vi håpet, men større. Den gode nyheten er imidlertid at laget vi sammenligner oss med, laget vi håper vi snart skal bli bedre enn, det er faktisk i øyeblikket et av Europas 8 beste lag. Det er den absolutte europatoppen vi sikter mot, folkens. Om vi lykkes med å hente igjen (og gå forbi) LSK snakker vi ikke bare om å komme til Champions League, men vi kan snakke realistisk om å slå Arsenal og Barcelona på Intility.
2. Stein på stein: De siste to sesongene har vi fått erfare at det heller ikke i kvinnefotball bare er å samle noen gode spillere, for så å hjem et seriegull. Heldigvis! Forsøkene på å finne enkle snarveier er erstattet med langsiktig bygging av et topplag. Stein på stein. Tidligere ble tilsynelatende en ny grunnstein lagt hvert år. Den andre gode nyheten er at ganske mange steiner er lagt nå. I 2016 ble grunnmuren med en storstilt satsing på ungdomsfotball lagt. Siden har nye steiner kommet til: Styrket støtteapparat, bedre økonomi, flere sponsorer, bedre treningsfasiliteter, nytt stadion, større medieinteresse og økt supporterengasjement. Siden forrige sesong ble enda en ny stein lagt til byggverket:
3. Kontinuitet: Denne vinteren forsvant verken trener eller alle nøkkelspillerne. For første gang på så lenge vi kan huske vil det være mulig å bygge videre på en stor stamme av trenere og spillere i Vålerenga.
4. Juniorene er ett år eldre: Den fjerde gode nyheten er at vi, i motsetning til LSK, har ett av Norges beste juniorlag. I fjor ble Norway-cup-trofeet hentet hjem til Valle. Satsingen som startet med en gjeng konfirmanter for 2 år siden er i ferd med å gi synlige frukter – i stadig større grad også på A-laget.
5. Supportere: Den femte gode nyheten er at vi på tribunen har tatt syvmilssteg på 1½ år. Tilskuersnittet har økt, den harde kjernen som alltid kommer har blitt mye større, flere drar på bortekamper, vi har blitt attraktive å besøke for klubblag, vi har fått klubbsang, vi har sett tifoarrangement på damekamp, noen tusen flere har sett sin første damekamp og funnet ut at dette kan være gøy, vi har fått toppseriens beste flaggborg – og noen damekamper har vært noe av det gøyeste jeg har opplevd som supporter i VIF. Fordi supporterliv på damekamper er noe nytt – og det både mangler sanger om egne spillere og motstanderlag - har toppserien 2018 vært åsted for noen av de mer kreative og innovative øyeblikkene jeg har opplevd som VIF-supporter på flere år. Og sist, men ikke minst: toppnivået vårt. Ingen andre er i nærheten. Kampen hjemme mot LSK i år var et mareritt på banen, men på tribunen tok vi et steg jeg ikke hadde våget å drømme om. Og folk kom ikke folk for å se på en ny stadion eller for å få en ekstra cupfeiring en mørk høstdag. Vår nye tilskuerrekord (på kamp som ikke var stadionåpning) ble satt av folk som ikke kom for noe annet enn å se damelaget vårt. Og når det er fest og betydningsfulle kamper viste fjoråret at enda flere tar turen. Ingen andre toppserieklubber har et slikt potensiale.
6. Profesjonalitet utenfor banen: Den sjette gode nyheten er at vi har tatt et like stort steg i det som skjer rundt klubben. Rundt laget bygges en profesjonell administrasjon. For oss supportere er det også synlig gjennom en betydelig oppgradert satsing på media.
7. Ny toppserie: Den sjuende gode nyheten er at framtiden som toppseriesupporter straks ser ut til å bli veldig mye mer spennende. Fotballtinget har våget å gjøre modige grep som vil gi oss langt flere festdager og betydningsfulle kamper. Og flere muligheter til å slå LSK.
Nei, jeg lover ikke at vi vinner serien i år. Jeg tror faktisk ikke engang på det. Men jeg tror på dette prosjektet! At vi i år vil bli enda et hakk bedre enn i fjor. På banen og på tribunen. Og at det vi er i ferd med å bygge i Vålerenga nå ikke bare handler om hvor vi ender på tabellen i 2019. Men at vi akkurat nå er i ferd med å bygge et flunkende nytt topplag i Norge (og kanskje Europa). Og at vi på tribunen, selv om det sikkert vil gå opp og ned, har mulighet til å bygge opp noe som norsk damefotball aldri har sett før, noe som kan forandre damefotballens kår radikalt. Kanskje for alltid!
SERIEÅPNING SØNDAG KL. 17: ENGA- CHIXA
Siden bæringene for 10 år siden overtok Askers toppserieplass har Stabæk, med 8 seriemedaljer og tre cupseire, vært et av de ledende lagene i norsk kvinnefotball. Men de har Vålerenga å takke for det meste. Damefotball var fremmed kost på Nadderud helt til noen tidligere VIF-spillere lærte folka i vest at fotball også er for jenter. VIF-damenes gav seg ikke før de hadde dratt i gang en stor satsing på kvinnefotball, og u-hjelpen til bygdene i vest resulterte i dannelsen av Stabæks kvinnelag. Det skulle bare mangle, men etter mange år i skyggen av «de blaa» er rollene i ferd med å bytte om. I fjor lyktes Vålerenga endelig å passere chixa på tabellen, og Stabæk har ikke kommet styrket ut av overgangsvinduet. Men vi må fortsatt overliste landslagskeeperen for å ta tre poeng.
Det er så sykt på tide med fotball igjen nå. Endelig er vi i gang! Søndag kl. 17!
http://vif-damefotball.no/2019/03/19...etter-og-sant/
JOIN EN OPPTUR –
Kvinnefotball er i vinden. Nei, det blåser ikke full storm ennå. Men noe er i ferd med å skje. Og Vålerenga er i høyeste grad en del av det. Nytt stadion har kanskje ikke gitt så stor avkastning som vi drømte om for gutta - ennå, men for jentene har den betydd en revolusjon. Siden vi satt et tosifra antall tilskuere i Vallhall, hvor de aller fleste hadde samme etternavn som de på banen, har tilskuersnittet blitt tredoblet. Og jentene har bitt fra seg. Stadionåpning, LSK-skalp i semi’n og cupfinale har gitt mange nye fjes sine første opplevelser av engasjement for damefotball. Vi er klar for å ta et steg til.
DE GODE NYHETENE:
1. Lista er hevet: Den største skuffelsen i 2018 var at avstanden til LSK ikke ble mindre, som vi håpet, men større. Den gode nyheten er imidlertid at laget vi sammenligner oss med, laget vi håper vi snart skal bli bedre enn, det er faktisk i øyeblikket et av Europas 8 beste lag. Det er den absolutte europatoppen vi sikter mot, folkens. Om vi lykkes med å hente igjen (og gå forbi) LSK snakker vi ikke bare om å komme til Champions League, men vi kan snakke realistisk om å slå Arsenal og Barcelona på Intility.
2. Stein på stein: De siste to sesongene har vi fått erfare at det heller ikke i kvinnefotball bare er å samle noen gode spillere, for så å hjem et seriegull. Heldigvis! Forsøkene på å finne enkle snarveier er erstattet med langsiktig bygging av et topplag. Stein på stein. Tidligere ble tilsynelatende en ny grunnstein lagt hvert år. Den andre gode nyheten er at ganske mange steiner er lagt nå. I 2016 ble grunnmuren med en storstilt satsing på ungdomsfotball lagt. Siden har nye steiner kommet til: Styrket støtteapparat, bedre økonomi, flere sponsorer, bedre treningsfasiliteter, nytt stadion, større medieinteresse og økt supporterengasjement. Siden forrige sesong ble enda en ny stein lagt til byggverket:
3. Kontinuitet: Denne vinteren forsvant verken trener eller alle nøkkelspillerne. For første gang på så lenge vi kan huske vil det være mulig å bygge videre på en stor stamme av trenere og spillere i Vålerenga.
4. Juniorene er ett år eldre: Den fjerde gode nyheten er at vi, i motsetning til LSK, har ett av Norges beste juniorlag. I fjor ble Norway-cup-trofeet hentet hjem til Valle. Satsingen som startet med en gjeng konfirmanter for 2 år siden er i ferd med å gi synlige frukter – i stadig større grad også på A-laget.
5. Supportere: Den femte gode nyheten er at vi på tribunen har tatt syvmilssteg på 1½ år. Tilskuersnittet har økt, den harde kjernen som alltid kommer har blitt mye større, flere drar på bortekamper, vi har blitt attraktive å besøke for klubblag, vi har fått klubbsang, vi har sett tifoarrangement på damekamp, noen tusen flere har sett sin første damekamp og funnet ut at dette kan være gøy, vi har fått toppseriens beste flaggborg – og noen damekamper har vært noe av det gøyeste jeg har opplevd som supporter i VIF. Fordi supporterliv på damekamper er noe nytt – og det både mangler sanger om egne spillere og motstanderlag - har toppserien 2018 vært åsted for noen av de mer kreative og innovative øyeblikkene jeg har opplevd som VIF-supporter på flere år. Og sist, men ikke minst: toppnivået vårt. Ingen andre er i nærheten. Kampen hjemme mot LSK i år var et mareritt på banen, men på tribunen tok vi et steg jeg ikke hadde våget å drømme om. Og folk kom ikke folk for å se på en ny stadion eller for å få en ekstra cupfeiring en mørk høstdag. Vår nye tilskuerrekord (på kamp som ikke var stadionåpning) ble satt av folk som ikke kom for noe annet enn å se damelaget vårt. Og når det er fest og betydningsfulle kamper viste fjoråret at enda flere tar turen. Ingen andre toppserieklubber har et slikt potensiale.
6. Profesjonalitet utenfor banen: Den sjette gode nyheten er at vi har tatt et like stort steg i det som skjer rundt klubben. Rundt laget bygges en profesjonell administrasjon. For oss supportere er det også synlig gjennom en betydelig oppgradert satsing på media.
7. Ny toppserie: Den sjuende gode nyheten er at framtiden som toppseriesupporter straks ser ut til å bli veldig mye mer spennende. Fotballtinget har våget å gjøre modige grep som vil gi oss langt flere festdager og betydningsfulle kamper. Og flere muligheter til å slå LSK.
Nei, jeg lover ikke at vi vinner serien i år. Jeg tror faktisk ikke engang på det. Men jeg tror på dette prosjektet! At vi i år vil bli enda et hakk bedre enn i fjor. På banen og på tribunen. Og at det vi er i ferd med å bygge i Vålerenga nå ikke bare handler om hvor vi ender på tabellen i 2019. Men at vi akkurat nå er i ferd med å bygge et flunkende nytt topplag i Norge (og kanskje Europa). Og at vi på tribunen, selv om det sikkert vil gå opp og ned, har mulighet til å bygge opp noe som norsk damefotball aldri har sett før, noe som kan forandre damefotballens kår radikalt. Kanskje for alltid!
SERIEÅPNING SØNDAG KL. 17: ENGA- CHIXA
Siden bæringene for 10 år siden overtok Askers toppserieplass har Stabæk, med 8 seriemedaljer og tre cupseire, vært et av de ledende lagene i norsk kvinnefotball. Men de har Vålerenga å takke for det meste. Damefotball var fremmed kost på Nadderud helt til noen tidligere VIF-spillere lærte folka i vest at fotball også er for jenter. VIF-damenes gav seg ikke før de hadde dratt i gang en stor satsing på kvinnefotball, og u-hjelpen til bygdene i vest resulterte i dannelsen av Stabæks kvinnelag. Det skulle bare mangle, men etter mange år i skyggen av «de blaa» er rollene i ferd med å bytte om. I fjor lyktes Vålerenga endelig å passere chixa på tabellen, og Stabæk har ikke kommet styrket ut av overgangsvinduet. Men vi må fortsatt overliste landslagskeeperen for å ta tre poeng.
Det er så sykt på tide med fotball igjen nå. Endelig er vi i gang! Søndag kl. 17!
http://vif-damefotball.no/2019/03/19...etter-og-sant/
Comment