Du besøker forumet som gjest. For å skrive innlegg og delta i debatten må du være registrert.Registrer ny bruker her.
Guest, er du en av de som bruker Facebook? Nå kan du koble sammen Facebookkontoen din med Klansforumet, og på den måten dele innholdet mye enklere med dine venner.
Klikk på knappen "Facebook Connect" mens du er logget inn på forumet og Facebook, og resten går av seg selv. Liker du tråder, kommer det på veggen din, og når du skriver i en tråd kan du huke av for at svaret skal gå direkte på din Facebookvegg.
Hvis alle er flinke til å bruke dette vil forumet få mer trafikk, og Vålerenga får mer penger!
Eliteprospects.com hockey player profile of Darcy Verot, 1976-07-13 Radville, SK, CAN Canada. Most recently in the CHL with Arizona Sundogs. Complete player biography and stats.
Vi synes Øystein Olsen er gæærn som har 1500 minutter på ca 15 år i Enga. Denne karen debuterte i Russisk serie med 511 minutter på 43 kamper..
Eliteprospects.com hockey player profile of Darcy Verot, 1976-07-13 Radville, SK, CAN Canada. Most recently in the CHL with Arizona Sundogs. Complete player biography and stats.
Med YouTube kan du se populære videoer, kose deg med favorittmusikken din og laste opp ditt eget innhold – og dele det med familie, venner og resten av verden.
Hittil i år har han 220 minutter på 18 kamper så han er i siget.
Forøvrig er det Chris Simon som er lagkaptein på det laget..
Faen for en klovn
Godt å se Fedorov stod støtt i fighten dem i mellom.
Merker jeg savner Øystein Olsen og også Gavin Morgan som viste litt av de samme "drittsekk-tendensene" i forrige sesong. Morgan endte vel opp med 163 minutter på 39 matcher, syns ikke det er så halvgærnt heller.
Det blir litt for lite fighter i norsk hockey. Kan nesten ikke huske sist det ble kastet hansker i Getligaen. Skal man få opp publikumsinteressen så tror jeg forbundet må tillate mer enn det man gjør per i dag!
Er skjelden man blir hardt skadet av en fight så får heller dommerne konsentrere seg om å få bort taklinger av karakter "karierre-dødare".
Er skjelden man blir hardt skadet av en fight så får heller dommerne konsentrere seg om å få bort taklinger av karakter "karierre-dødare".
Du er inne på noe her kanskje? Spillerne blir mer opptatt av å "drepe" folk gjennom taklinger, og ikke gjennom en fair fight? Ikke vet jeg, men det at fler spillere skades av stygge taklinger er helt sikkert.
En annen ting. Noen som vet om de nye draktene har ankommet sjappa?
Så jo Eidsether på Lillehammer igår hadde ei blindsidetakling mot hodet på en Stavanger-fyr. Temmelig stygg, så det var match for en akkurat lik en i NHL nylig.
Samma sak som den på Kelly på Lørenskog, da det ikke ble match faktisk.
Eliteprospects.com hockey player profile of Patrice Cormier, 1990-06-14 Cap-Pelé, NB, CAN Canada. Most recently in the DEL with Eisbären Berlin. Complete player biography and stats.
118 minutter på 54 kamper, og 30 på 10 i playoff. I fjor, 57 på 28 iår. Men fikk'en ikke værra med mer... For en takling!
Søk på Klanens Masterstipend! Fristene er 1. mars og 15. oktober, hvert år.
[url]http://www.klanen.no/klanen/klanens-masterstipend/[/url]
Husker du (vod)noe(noe)? ;-) Lenke din forbefrede ting!
Illkka var GUD! Den som sier noe annet var ikke der de 1,5 sesongene han trakterte pucken!
Siden du maser sånn på MSN, her er en slags kopi/råtekst av det som jeg skrev den gangen:
Tekst: Jørn Grundvåg Lokøy
Foto: Ville Liukkonen
Ilkka Kaarna. Vålerengas storscorer på starten av 80-tallet med 60 scoringer i 1981/1982 og 44 sesongen etter. Dette putta ham på første og andre plass over tidenes storscorer i Enga. Og det er heller ingen tvil om at Ilkka Kaarna på den tid spilte seg inn i mange Enga-hjerter.
Men hva gjør han nå? Klansropets dyptgravede avdeling for reisende og oppsøkende journalistikk tok i bruk både Google og Finnair og fant Kaarna i vinterbyen Lahti, som daglig leder i hockeklubben Pelicans. Med på reisen var også en signert drakt fra Vålerenga Hockey, selvfølgelig med #25 på ryggen. Og den falt i smak - det var en tydelig rørt Kaarna som åpna pakka og stolt som ei unge holdt opp drakta og viste den til forbipasserende kolleger fra klubben sin.
Men tilbake til Kaarna og VIF. Etter noen få sesonger i Vålerenga og Norge bar det tilbake til Finland, med to unger som begge kom til verden på Aker Sykehus. Noe utenom hockey fikk han altså gjort i sin litt omflakkende tilværelse med bosteder på Bøler, Grünerløkka og Ski. Flaks for oss var det også at han kom til oss, han var egentlig på vei til Sverige men havna altså her.
Mye av praten skulle naturligvis dreie seg om hockey, både norsk og finsk. Og da er det umulig å ikke komme inn på penger. Kaarna var meget klar på at det er penger det ofte står på, selv om Pelicans ikke er blant de største klubbene i SM-liiga (finsk eliteserie for de som måtte lure...) Og en sammenligning med VIF Hockey blir ikke helt rettferdig. Pelicans har 40 ansatte hvorav 28 profesjonelle spillere. Budsjettet deres er på «svimlende» 5 millioner euro i motsetning til VIFs 15 millioner kroner. Tilskuerantallet er også mye bedre der borte. Med et snitt på ca. 4000 på kampene gir dette langt bedre billettinntekter enn det vi har her hjemme. Selv på TV-kampen vi besøkte var det omlag 3700 tilskuere, ikke dårlig til å være en lørdag ettermiddag.
Selv om penger er viktig er det ikke alt i hockey. I Finland er de fostra opp på hockey fra de er små, med gode haller tilgjengelig omtrent like tett plassert som kirkespir her hjemme.
Gamle minner kom vi også inn på, men for Kaarna er det vanskelig å svare på det beste minnet fra tiden i Vålerenga Hockey da det er så mange av dem. Et at de beste fra Ilkkas opphold i Oslo er i følge ham selv året det ble bøtte mens kona lå på Aker sykehus og venta på å føde. Datteren kom et par dager etter, og to «seire» på et par dager er vel verdt å ta med seg. Ingen tvil om at dette er et godt minne, det syntes på hele fyren der vi står og prater utenfor arenaen.
Selvfølgelig finnes det dårlige minner også. For Karnaas del var det særdeles bittert å tape finalene for Sparta i 1983/84, hans siste sesong i Norge.
Vi kan selvfølgelig ikke glemme kampen mellom Pelicans og Kalpa helt. Heldigvis var vi «inviterte gjester» med tilhørende invitasjon til VIP-pøbben på arenaen. Her kunne man kjøpe både mat og godt drikke, og baren blei flittig besøkt.
Etter en time i baren var det på tide å entre Isku Areena, og det første som slår meg en forskjellen på tilskuerne kontra her hjemme. Pelicans stilte med duskedamer på isen og i trappene, og stemningsmessig mer norsk håndball enn det vi er vant med fra norske arenaer. Dessverre hadde vi ei klynge bortesupporterne ikke langt foran oss, og selv om de bare var fire, blei det en smule slitsomt i lengden å høre «Kalpa, Kalpa, Kalpa - Taistele Kalpa! Taistele Kalpa - Kalpa, maaleja! Kalpa, maaleja!» i det uendelige. De holdt faktisk på i 3x20 + sudden og straffeslag!
Uansett, det er nivåforskjell på finsk og norsk hockey. Pasningene satt bedre, overtallsspillet var mer presist, og finnene produserer målvakter vi ikke klarer her hjemme. Første periode var ganske underholdene og etter 20 spilte minutter sto det 1-1 etter at bortelaget hadde krangla pucken først i mål. Andre periode blei en rimelig trøttsom affære, mens i tredje tok det seg opp igjen. Etter full tid sto det 2-2 og det var klart for play off i fem minutter. Dette endte målløst, og hele sulamitten endte med straffeslag. Her var Pelicans klart best, og tok seieren hjem med det eneste straffemålet.
Helt avslutningsvis, om han kommer tilbake til Norge? Vel, da velger jeg å sparke utfordringa over til VIF Hockey. Han tar gjerne imot invitasjon til å komme hit og spille en treningskamp eller to neste år hvis den skulle dukke opp. Hører dere, der nede på Jordal???
Tweet
Comment