Results 1 to 9 of 9
  1. #1

    Default Toppserien: Røa-Vålerenga, lørdag kl. 15 (og et par kampreferat)

    Juli er en uendelig kjedelig måned for oss supportere. Siste sjanse til å se kongeblå fotball live i Oslo på 6 uker er i morgen. Vi snakker byderby. Øst mot vest. «Det blir krig – fra 0 til 90» har Kjell Gustad proklamert. Og kanskje også en liten taktisk krig mellom de to tidligere trenerkollegaene. Hvis du vil representere østkanten i kampen om Oslo drar du til Røabanen lørdag kl. 15



    For spesielt interesserte - et lite tilbakeblikk fra hva som har skjedd i dameleiren den siste uka:

    De dårlige nyhetene:
    1. Toppseriens beste forsvarsspiller, vår alles kjære Arianna Romero, er ute for resten av sesongen med korsbåndsskade
    2. Vi tapte mot LSK
    3. Vi er hengt av i gullkampen
    4. Det ekstremt aggressive, kollektive presset fra cupkampen mot Røa har bare delvis blitt gjenskapt siden (men det var kanskje heller ikke planen)

    De gode nyhetene:
    1. Grand Bodø ble satt greit på plass i Vallhall
    2. Vi har aldri (i hvert fall så lenge jeg kan huske) vært nærmere å ta poeng mot LSK
    3. Vi har vært jevngode med nr. 1 og 2 på tabellen, og avstanden opp til den absolutte toppen i norsk damefotball er ikke avskrekkende i det hele tatt.
    4. Vi er faktisk kommet oss et bittelite steg nærmere medaljekamp – 6 poeng opp til bronse…
    5. Vi spiller bra fotball for tiden!

    Dobbeltreferat
    Toppserien, 10. serierunde: Lillestrøm-Vålerenga 2-1
    Toppserien, 11. serierunde: Vålerenga-Grand Bodø 2-0

    LSK-VIF 2-1 (2-0):
    Vi som hadde tatt turen til den nitriste bunkersen på Kjeller fikk se et Vålerenga-lag som etter hvert skulle yppe seg mer mot Lillestrøm enn noen gang før. Men dessverre rakk Lillestrøm å putte to først. På dødball. På så godt som alle faste situasjoner i 1. omgang ble det såpass farlig at jeg en stund tenkte at det nesten var bedre å bare la spillere passere og la Betos ta de enn å takle til hjørnespark eller frispark. Og det var da også slik målene kom. 1-0: Frispark. Skudd. Retur. Passivt forsvarsspill. Skudd. Retur. Passivt forsvarsspill. Skudd. Mål. Synne Skinnes Hansen. 2-0: Corner. Elise Krieghoff dekket rommet foran 16-meteren, men da hun ikke hadde noen å dekke flyttet hun seg/ble hun flyttet inn i straffefeltet. Dermed listet LSKs Ingrid Moe Wold seg så stilt på tå som hun bare kunne inn i det ledige rommet – utrolig nok uoppdaget. Landslagsbacken fikk fritt leide til å fyre i vei skudd for styring. Målskårer: Ryoko Takara. Vålerenga produserte mye etter begge målene, og like etter pause danset Aivi Luik inn reduseringsmålet. Derfra og ut var det Vålerenga som trykket på mot et småfeigt Lillestrøm-lag, og å se LSK spille feigt mot oss er et sterkt vitnesbyrd om en betydelig nivåheving hos oss. Og vi noterer oss at også LSK omtaler dette som den mest spennende kampen på Kjeller på mange år. De største sjansene klarte vi allikevel ikke å skape. LSK vant skuddstatistikken 13 (de aller fleste på dødball)-10. Men vi er fullt på høyde med serielederen – på bortebane. Neste steg – for å bli et topplag - virker overkommelig.

    Mål:
    1-0 Synne Skinnes Hansen (13)
    2-0 Ryoko Takara (32)
    2-1 Aivi Luik (Ingrid Søndenå) (58)


    VIF-Grand Bodø 2-0 (0-0):
    Grand Bodø skapte to sjanser, men vi har da keeper. Og resten av kampen var det bare Enga. Jeg talte 13 målsjanser til hjemmelaget (derav to i tverrligger), og det eneste som evt. kunne skape bekymring er at vi ikke skårer flere. Jennie Nordin skjøv inn vårt første mål på corner da finaleomgangen var tre minutter gammel. Fem minutter senere vant Synne Sofie Christiansen ballen høyt i banen, og spilte fri Anne Lise Olsen på bakerste stolpe. Lørenskogs store datter drepte spenningen, men fødte raskt smittende gledeshyl blant et litt glissent publikum i sommervarmen.

    Mål:
    1-0 Jennie Nordin (Ingrid Søndenå?, Synne Sofie Christiansen)
    2-0 Anne Lise Olsen (Synne Sofie Christiansen)

    Høydepunkter: https://www.youtube.com/watch?v=jp3f0Rwe0VI


    Børsen mot Lillestrøm:

    Michelle Betos 6 – gav en farlig retur før LSKs første, men redder oss ved flere anledninger

    Ellen Wang 5 – en kamp midt på treet
    Jennie Nordin 7BB – solid i luftrommet, farlig offensivt våpen mot slutten av kampen
    Ingrid Søndenå 5 – slår voldsomt tilbake etter en litt ruskete åpning. Nydelig målgivende!
    Tina Dalgård 7 – ingen hadde før sesongen trodd at Tina skulle kapre seg en startplass, men har nesten tatt steg for hver uke. Kanskje hennes livs beste kamp, motstanden tatt i betraktning.

    Gunnhildur Yrsa Jonsdottir 7 – dronningen på midtbanen i dag
    Aivi Luik 5 – åpner svakt, men spiller en meget solid andreomgang. Flott mål!
    Stephanie Verdoia 5 – får mindre bakrom å løpe i enn normalt, viktige defensive bidrag

    Theresa Nielsen 6 – varierende prestasjoner, meget solid mot slutten av kampen (og det slår meg at hun ofte er god i den fasen – mistenker at dama er godt trent)
    Elise Krieghoff 6 – vinner som vanlig duellene, men får færre sjanser enn mot svakere motstand
    Johanne Fridlund 5 – mindre dominerende enn mot Røa

    Synne Sofie Christiansen (13 min for Fridlund)
    Camilla Christensen (4 min for Verdoia)
    Frida Lyshoel (5 min for Christensen)


    Børsen Grand Bodø:

    Michelle Betos 7 – kanonredning da to GB-spillere kommer alene, så godt som prikkfri kamp

    Ellen Wang 7 – årsbeste av SuperEllen! Meget god begge veier i dag. Sterk sjuer! Skulle gjerne sett at Teigen Allen fikk flere sjanser på dette nivået, men utrolig gøy at Tina og Ellen virkelig har tatt utfordringen med økt konkurranse i forsvarslinja, og har fortjent plassene i førsteelleveren.
    Jennie Nordin 7 – i dag dras karakteren opp av flere glimrende offensive bidrag, lager mål og nær to til
    Ingrid Søndenå 7 – glitrende kamp (bortsett fra en fryktelig pasning), mange klasseoppspill, kanskje målgivende for andre kamp på rad (vanskelig å se om hennes fot toucher ballen før vårt første mål)
    Tina Dalgård 5 – middels god toppseriekamp

    Gunnhildur Yrsa Jonsdottir 8 – utrettelig innsats - ofte usynlig, får ekstra pluss for svært mange gode løp uten ball
    Aivi Luik 8 BB – en fest å se denne dama spille: silkemyke mottak, strøkne pasninger, dansende fotarbeid, gode finter, strålende blikk, god i lufta, går aldri tom for krefter, skjermer ballen bedre enn alle og vinner alle andreballer. En vandrende lærebok i fotballforståelse
    Stephanie Verdoia 6 – gode initiativ uten ball, burde skåret i dag

    Theresa Nielsen 7 – skapende
    Elise Krieghoff 7 – vinner som vanlig alt, men kanskje litt få rundt ho i dag
    Synne Sofie Christiansen 7 – en god del svake involveringer (fomlende mottak, for lange førstetoucher, svake pasninger og blir tatt på fart), men denne dama har det med å være involvert i mål. Rett og slett fantastisk forarbeid til vårt andre mål, gode dødballer, løper, takler og er skuddvillig. I sum medfører det at Synne er en viktig grunn til at vi slår Grand Bodø. Om ikke vår beste, så trolig vår viktigste spiller i dag.

    Anne Lise Olsen 7 – kommer inn med fart og skåring… (45 min for Krieghoff)
    Frida Lyshoel (26 min for Verdoia) - dekker mye rom og bidrar til å stenge rommene mot slutten av kampen, ikke alltid venn med ballen i dag
    Maren Hauge (12 min for Nielsen) - tilbake fra tåskade

  2. #2

    Default

    Jeg må si at jeg ikke følger med på dame fotball.
    Men du lager tidenes referat som man må følge med når det blir skrevet
    Imponerende at du vet at Maren Hauge er tilbake fra tåskade! Hvis noen er skadet hos herrene er det umulig å finne slik informasjon!

    Keep on the good working

  3. #3

    Default

    Tusen takk! Veldig hyggelig! Men akkurat tåskaden til Maren Hauge er det Klanens webradio som skal takkes for. Ehh... ja, du skjønte hva jeg mente. hjesus, KWR og Sotahjørnets venner gjør en aldeles strålende jobb i å oppdatere om status i alle kriker og kroker av Vålerenga-familien. Ellers kommer man litt tettere på begivenhetene i toppserien. Plutselig havner en på siden av en skada spiller på tribunen - eller mora hennes - eller begge. Og noen ganger snubler en over assistenttreneren i kiosken og dommeren på dassen - og en og annen spiller som slår av en prat. Så informasjonen ligger litt lettere tilgjengelig. (Men også i toppserien gjelder det å ikke fore motstanderne med for mye info, så vi prøver å holde igjen litt før kamp).

  4. #4

    Default

    Vårens siste toppseriereferat:

    Toppserien, 12. serierunde: Røa-Vålerenga 4-3

    Prolog – spillekveld med alt på spill:
    Mellom to fartshumper litt vest for Monopolspillets Bygdøy allé og Slemdal ble det invitert til spillekveld med optimale rammer. Enga stilte med flagg og sangfelt, Røas junioravdeling bød på nystekte vafler, Ronny Deila glimret med sitt nærvær - og takket være (ifølge meteorologisk institutt) 2 graders endring av vindretningen ble truende langtidsvarsler om regnvær erstattet med årets flotteste sommerdag.

    Alt sto på spill i denne kampen. Det var kampen om herredømmet i hovedstaden, kampen om hvem som skulle gå feirende inn i EM-pausen og – ikke minst – kampen om hvem som skulle henge med i medaljekampen. Vinneren av dette oppgjøret ville være med for fullt, taperen ville trolig være hektet av. Og kampene mot Røa har vist seg å være en kombinasjon av sjakk (mindgame), risk (krig) og yatzy (en dæsj flaks).

    1.omgang – fra terningkast 6 til Røa-yatzy:
    På rykket ut fra start virket det som Vålerenga hadde slått seks på åpningskastet. Et massivt trykk ble lagt på Røa med fire skudd på de første fem minuttene og en relativt stor målsjanse for Elise Krieghoff. Men deretter fulgte 38 marerittminutter med fire runder med «deres hus og hoteller brenner» der våre jenter byttet på å bli fraløpt.

    1-0: Etter 8 minutter hadde, en hardt presset, Aivi Luik ikke helt skrudd siktet etter endret vindretning, og 2 grader feilstilling på pasningen mot Johanne Fridlund var nok til at Røa vant ballen mens vi var på vei oppover i banen, og Røa har en ganske potent angrepsrekke. Therese Sessy Åsland og Lisa Marie Karlseng Utland løp fra våre stoppere i bakrom og leverte kongebondeåpningen som gav hjemmelaget en optimal stilling.

    2-0: Bare sekunder etter at Theresa Nielsen avsluttet for oss sendte Røa i vei en bakromspasning fra egen 20-meter. Utland vant løpsduellen mot Jennie Nordin og lobbet over Michelle Betos

    3-0: Line Holter løp fra vår venstre forsvarshalvdel, Vilde Hasund fintet bort Aivi Luik og spilte gjennom vår gamle helt, Ina Skaug, som fant bakrommet bak Tina Dalgård og nettmaskene bak Betos. Denne komboen ble btw. varslet 7 minutter tidligere med Hasund som pasningslegger og Skaug i bakrom.

    3-1: Fem minutter før pause øynet vi et lite håp da Gunnhildur Yrsa Jonsdottir stupheadet inn en perfekt Luik-corner.

    4-1: Men det skulle bare gå et minutt før lynraske Vilde Hasund igjen løp fra Vålerenga-forsvaret og fikk god nok tid i bakrommet til å sende ballen i en lekker bue over vår keeper.

    Omgangen ble avsluttet med en reprise av 2-0-målet, men denne gang lyktes ikke Utland alene i bakrom.

    Seks ganger gjennom i bakrom. Fire like mål. Seks like angrep. Vi må motvillig gratulere Røa med fire like, full straight og maxiyatzy.

    Interlog: Pausepraten - Går det an å hate - i toppserien?
    For en relativt fersk supporter i toppserien har det vært noen nye sosiale koder for supporterliv som jeg har forsøkt å tilegne meg. Ganske kjapt erfarte jeg at toppserien liksom er litt snillere. Supporterkulturen er litt mer breddefotball. Det er kjemisk fritt for tribunehat, ultras, ukvemsord mot spillere, det er for eksempel bare Enga og LSK-supportere som disser motstanderne (og jeg tror virkelig ikke det er sosialt akseptert utenfor området mellom Galgeberg og Leirsund) og bare tre lag har sangfelt. Det blir spennende å se hvordan supporterkulturen vil utvikle seg videre i toppserien, og om vi evner å føre an i utviklingen. Jeg er allikevel fortsatt litt usikker på hvilke følelser det er lov å ha for en toppseriesupporter? Går det for eksempel an å hate noen? Jeg er ikke der enda, men snart to år etter min debut på ei toppserietribune har det så smått begynt å bygge seg opp litt følelser. Og rett og slett litt antipatier for dette Røa-laget. Det er helt greit å spille tøft, men Røa spiller dessverre tidvis grisete. De topper gule kort-statistikken, og det er ikke tilfeldig. Og denne lørdagen var dessverre ikke noe unntak. Seks ganger ble våre spillere liggende skada etter overfall, stygge etterslenger og taklinger langt over grensen. Kanskje ikke hat, men kjenner jeg knapt kan vente på å se dette laget bli knust av våre jenter – også i toppserien.

    2. omgang: Opp fra nederste rad i stigespillet
    Ut fra pause med følelsen av å være helt nederst i stigespillet luktet det mer frykt for overkjøring enn håp om poeng på bortetribunen. Denne omgangen skulle imidlertid vitne om et fotballag som aldri gav opp. Heller ikke da vi kanskje ble snytt for straffe - eller da Elise Krieghoff ikke reduserte alene med keeper tidlig i omgangen - eller da klokka gikk ubønnhørlig mot 90. Det siste kvarteret lyktes vi med å flytte opp presset, og 8 minutter før full tid traff vi en stige som sendte oss enda noen etasjer oppover, da Jennie Nordin hamret inn en ny corner med hodet. Et par minutter senere var Aivi Luik nær ved å skape spenning, men vi måtte vente til overtiden var i ferd med å renne ut før Frida Lyshoel, i positiv forstand, ble kampens dramaqueen med den sterkeste trippelprestasjonen i sin fotballkarriere: Alle taklingers mor, et løp som parkerte hele Røa – og en kandidat til årets Enga-mål. Bare så himla synd at den prestasjonen ikke fikk større betydning. For dessverre hadde Røa fått alle sine fire Ludo-brikker i mål før vi rakk å starte sluttspurten.

    Epilog: Yatzy, stigespill og fartsdumper
    Stigespill: Årets sesong føles på mange måter som et stigespill. I sesongåpningen ramlet vi ned alle steder det var mulig. Lenge virket årets sesong kjørt. Siden begynte vi sakte, men sikkert å klatre oss oppover i spillet. To ganger har vi hatt sjansen til å melde oss på i medaljekampen. Borte mot Klepp og borte mot Røa. Dessverre endte begge med et langt steg tilbake etter to skritt fram. Spørsmålet er om det noen gang kommer en tredje sjanse. Akkurat nå virker det som et tog har gått uten oss om bord, men dette laget gir i hvert fall ikke opp. Denne andreomgangen er det lov å være stolt av!
    Dump: Og kanskje var det en banemann på en stadion i Monterrey i Mexico som denne gang skulle snyte oss for edelt metall. Vår lynraske forsvarsklippe Arianna Romero ble, etter sigende, skadet da hun tråkket i et hull på banen i landskampen mot Venezuela. Jeg nekter å tro at vi hadde sluppet til fire bakromsmål med Romero på banen i dag.
    Yatzy: At Røa slipper til seks ganger (nesten) alene med keeper i vårt bakrom er skikkelig krise, og skyldes kanskje delvis at vi for tiden har forsvarsspillere som alle holder meget godt toppserienivå, men som i sum har litt for lite fart og dessuten at vi i dag heller ikke var gode nok til å nekte Røa å slå bakromsballer. To møter med Røa i serien bør ha lært oss at mot dette laget må vi faktisk stoppe gjennombruddspasninger på hver eneste centimeter på banen. To ganger fikk Røa spille gjennom Lisa Marie Utland alene med keeper fra sin egen bakerste utespiller.
    Fartsdumper: Kanskje ble alle store drømmer om både medalje, Champions League-spill og herredømme i hovedstaden knust denne lørdagen mellom to fartshumper på vestkanten. Eller eventuelt i en dump i Mexico. Livet er som regel fullt av slike for de aller fleste, og Vålerenga-historien handler sjelden om lettkjøpte seire for folk på livets solside. Her har lite blitt vunnet uten årelang kamp og et sjeldent samhold. Allikevel kjenner jeg at større enn skuffelsen i dag er frykten for enda en gang å miste et helt lag jeg digger å se spille fotball sammen. Det er lettere å holde på spillere når en kan by på CL. Etter 1 år og 10 måneder som toppseriesupporter er jeg fortsatt usikker på om det er lov å hate. Men jeg har i hvert fall funnet ut at jeg også elsker dette laget, og vil gjøre det til jeg blir tatt av dage. Og fra toppen av en fartshump på vestkanten skuer jeg i det fjerne en vakker dag da Engas faner svever stolt høyt over alle andre. Jeg trukke det er så lenge til. God sommer!

    Målene:
    1-0: Lisa Marie Karlseng Utland (8)
    2-0: Lisa Marie Karlseng Utland (19)
    3-0: Ina Skaug (34)
    3-1: Gunnhildur Yrsa Jonsdottir (Aivi Luik) (40)
    4-1: Vilde Hasund (41)
    4-2: Jennie Nordin (Aivi Luik) (82)
    4-3: Frida Lyshoel (Theresa Nielsen, Aivi Luik) (90+3)


    Børsen
    Michelle Betos 5 – redder oss et par ganger, men kunne kanskje gjort noe i hvert fall et av målene

    Tina Dalgård 6 – feiler på 3-0, men gjør ellers en god kamp, særlig defensivt, redder trolig et mål med en blokkering
    Jennie Nordin 5 – en dag full av opp- og nedturer
    Ingrid Søndenå 5 – som resten av forsvarslinja sliter hun med bakrommet, men ellers helt grei kamp
    Ellen Wang 4 – nær banens beste i forrige kamp, får litt tøffere arbeidsforhold i dag og må nøye seg med en veldig sterk firer. Lykkes litt mindre offensivt (skyldes også upresise pasninger fra medspillerne) og blir lurt og fraløpt på Røas fjerde

    Gunnhildur Jonsdottir 6 – går aldri tom, i dag mest synlig før pause
    Aivi Luik 6 – involvert i to baklengs og tre riktig vei, noen for mange upresise i første, veldig god etter hvilen
    Stephanie Verdoia 7BB – marginalt best på midten i dag, tar duellene

    Johanne Fridlund 4 – blir aldri veldig involvert, kjip touch på en vanskelig ball før Røas første
    Elise Krieghoff 5 – kommer til to kjempesjanser, ellers passet litt for godt på og lykkes med litt mindre enn vanlig
    Theresa Nielsen 7 – god første omgang og målgivende på overtid

    Anne Lise Olsen 5 – et par fine raid, men det blir mest nesten i dag (45 min for Fridlund)
    Synne Sofie Christiansen (22 min for Krieghoff)
    Frida Lyshoel – årets trippelprestasjon på overtid (22 min for Verdoia)

    EM
    Da gjør vi oss klar for EM-pause og heier på Theresa på Danmark og Gunnhildur på Island – og Sara og Iselin i J16-mesterskap. Toppserien er i gang igjen 12. august. En spennende høst med kvartfinale i cupen, åpningskamp på stadion og skal vi endelig slå noen av laga foran oss på tabellen?

  5. #5
    Kringkastingssjef
    Driftsleder

    Tastoman

    Join Date
    May 2003
    Location
    Sotahjørnets Venner
    Posts
    5,323

    Default

    Quote Originally Posted by jerusalem View Post
    EM
    Da gjør vi oss klar for EM-pause og heier på Theresa på Danmark og Gunnhildur på Island – og Sara og Iselin i J16-mesterskap.
    Syns du var langt i overkant snill med et forsvar som slapp inn fire mål i første omgang der alle har skyld eller delskyld i to, tre eller fire baklengs. Avkledd uten Romero som ville ha hindra tre av de fire. Ellers et fint referat.

    PS: Spisstalentet vårt heter Celin, ikke Iselin.
    in Absinthia

  6. #6

    Default

    Var et lite øyeblikk fristende å starte en fiktiv krangel med deg for omsider å få opp temperaturen litt på en toppserie-tråd, men får la det ligge til en annen anledning.

    For jeg er egentlig helt enig i at jeg er litt snill her. Det var årsverste for forsvarsrekka. Umiddelbart etter kamp tenkte jeg at det neppe var noen i forsvarsrekka som ville få bedre karakter enn 4, om det ble så høyt. Samtidig bruker jeg (så sant jeg har tid) et litt jalla system der jeg noterer pluss-, minus- og nøytrale involveringer (i 7 ulike styrkegrader - altså 3+,2+,1+,0,-1,-2,-3 - hvor altså et klassemål får 3+ mens en helt ordinær seier i en hodeduell midt på banen kanskje får 1+) i løpet av kampen (ja, litt psycho, men det er nå engang sånt som gjør livet gøy for oss nerder), og der kom ingen av de så fryktelig galt ut. Det skyldes nok at Røa er rimelig effektive, og det gjøres egentlig ikke så fryktelig mange feil, men fryktelig grove.

    Og hvis jeg får starte en veldig(!) sær supporterfaglig diskusjon om karaktersetting på børser laget av supportere med begrenset fotballforståelse synes jeg det egentlig er et veldig interessant spørsmål hvordan en skal vekte ulike situasjoner.

    - Case 1: På lørdag vant f.eks. Jennie Nordin (som vanlig) så og si alle hodedueller, bidro offensivt og skåret et mål, men er ute å sykle grovt et par ganger på pasninger i bakrom som det blir mål på. Hvor mye skal en grov feil telle versus mindre grove feil? Og hvor mye skal de få grove bakromsfeilene telle versus mange gode involveringer? I vektingen jeg gjør nå vil da f.eks. dette kunne skje i en kamp: Jennie N. gjør 2 grove feil det blir mål på (-3x2=-6), men vinner 9 hodedueller (+1x9=+9) - og kan dermed komme ut med en ganske OK karakter allikevel.

    - Case 2: Bør situasjoner som avgjør kampen få større betydning for karaktersetting enn situasjoner som ikke gjør det? Skal f.eks. et meget godt løp uten ball som burde bli brukt telle mindre enn et som blir suksessfullt? For å bruke Tina Dalgård som eksempel fra Røa-kampen. Hun mister Ina Skaug i nesten identisk situasjon 2 ganger (etter 27 og 34 min). Den ene blir det mål på, den andre ikke. Skal de vektes ulikt? Og hvor mye skal f.eks. Tinas blokkering av et skudd som hadde gått i mål veie versus en uoppmerksomhet det blir mål på? Skal de veies likt (3+/-3) eller ulikt (f.eks. 2+/-3)?

    - Case 3: Mot Røa ble det noen ganger gjort en litt slapp jobb med å blokkere oppspill fra Røas forsvar. Burde f.eks. en av angrepsspillerne våre få minus for ikke å gå i press når Røa får slå gjennombruddsballen før 2-0-målet? Og skulle det vektes annerledes enn hvis en av midtbanespillerne er litt slappe fordi det er så langt unna vårt mål, og vi ikke tenker det nødvendigvis er spissenes primæroppgave? Dessuten vet selvfølgelig heller ikke jeg hva spillerne har fått beskjed om - kanskje har Elise Krieghoff fått beskjed om å markere back for å nekte oppspill fra kant...

    Det var bare tre sære case om vekting jeg grublet mens jeg så Røa-kampen. Synspunkter mottas gjerne på hvordan vi kan optimalisere karaktersettingen her. Bør skalaen utvides (altså f.eks. gå fra 5+ til 5-), finnes det andre bedre systemer der ute eller bør jeg heller drite i systematisk rangering av enkeltinvolveringer og heller satse på magefølelsen – eller kanskje heller tenke at dette med karaktersetting rett og blir en litt for avansert øvelse for oss som ikke har peiling?

    Blir uansett spennende å se hva Egil Ødegaard fisker opp av hatten i sommer. Og mot lag med raske spisser kan det kanskje ellers være en idé å flytte ned en av de mange omskolerte ex-forsvarsspillerne våre (i hvert fall de med høyt tempo) mens Romero er ute.

    Og Celin selvfølgelig. Takk!

  7. #7

    Default

    og takk btw. også for glimrende referat i gårsdagens gjetord

  8. #8

    Default

    Quote Originally Posted by jerusalem View Post
    og takk btw. også for glimrende referat i gårsdagens gjetord
    For min del synes jeg dine rapporter er langt bedre enn "Gjetordet" og er mye mer fornøyelig å lese.
    Heier på deg jerusalem, keep up the good work
    "I would not live forever!, because we should not live forever, because if we were supposed to live forever, then we would live forever, but we cannot live forever, which is why I would not live forever,"

    Miss Alabama in the 1994 Miss USA contest.

  9. #9

    Default

    Takk for det, men er virkelig ikke gira på å lage noen konkurranse her. Personlig er jeg blodfan av gjetordet. Den desidert beste kilden i verden til informasjon om Vålerenga-familien i sin store bredde. Sota er veldig mye tettere på det som skjer enn for eksempel meg som bare er på kamp og drar hjem igjen, og har førstehåndsinformasjon til det meste rundt klubben. Heier på alle som leverer nyheter om klubben, og digger at Sotahjørnet vier hele klubben oppmerksomhet. Sotahjørnets venner bør være alles primærkilde til damelaget, men håper jeg fra tid til annen kan bidra med å utdype bildet (og om vi en gang skulle vurdere spillere ulikt tenker jeg det er supert med flere vinklinger).

Posting Permissions

  • You may not post new threads
  • You may not post replies
  • You may not post attachments
  • You may not edit your posts
  •