Results 1 to 17 of 17
  1. #1

    Default Åpningslørdag med toppseriekamp VIF-Kolbotn

    Synes det også var på tide at lørdagskampen fikk en liten tråd. Her er programmet http://www.vif-fotball.no/nyheter/sl...r-apningshelga . Siden dette er breddens store dag tillater jeg meg også å poste en liten hyllest til enheten mellom bredde og elite - og kvinner:

  2. #2

    Default

    FOR PREST OG FANT


    «Det betydde så mye for folka her øst»

    Endelig! Et århundre med venting og lengsel er nå historie. 104 omflakkende år i eksil er forbi. Endelig skal prest og fant få sine bønner besvart. Endelig skal vi hjem! Foran oss har generasjoner med Vålerenga-supportere hatt den samme drømmen og håpet som oss. De kjempet for dette. Så drømmer bli knust og tok med seg håpet i graven. Men det var ikke forgjeves. Vi er generasjonen som skal få oppleve at drømmen blir virkelighet – fordi noen aldri gav opp håpet – fordi det betydde så mye for folka her øst – og fordi dette er klubben for prest og fant.


    «og på Oslos østkant blei det spelt for prest og fant»

    Klubben for prest og fant – det var ikke noe som kom av seg sjøl. Veien har vært uendelig lang. Denne klubben starta veldig langt unna VIP-losjene på Ullevaal. Den starta i et kassesnekkeri, og på gata, med barn av snekkere og vognmenn og teglverksarbeidere. Vålerenga bydel utstrålte tilsynelatende ikke mye storhet. Men solidaritet, identitet, kampvilje og livslange bånd var det ikke mange som kunne utkonkurrere Vålerenga på.

    Det var på ingen måte selvsagt at Vålerenga-unger skulle få spille fotball. Leken med den runde kula var forbeholdt overklassen, og de ville nødig omgås fattigfolka på østkanten. I mange år ble Vålerenga nektet å spille organiserte kamper fordi vi tilhørte feil samfunnslag. Heller ikke i NFF fikk vi adgang, og Vålerenga-spillere kunne ikke delta på kretslaget.

    Men heldigvis var det noen som aldri gav opp kampen mot klasseskillet på fotballbanen. Til slutt fikk Enga, som første østkantlag, plass i det gode selskap. Vålerenga var klubben som skulle bane vei for at også fattigfolka kunne ha drømmer om å hevde seg på den grønne matta. Dette var klubben for alle. Og fotball skulle være spillet for alle. Vålerenga fikk også være et flaggskip som banet vei for at idrett skulle være for unger. Og jenter. Mens det fortsatt var uhørt. Ikke uten kamp. Ikke uten latter og diskriminering. Altfor ofte på guttas premisser. Men allikevel: I Vålerenga fikk jentene være med tidligere enn de fleste andre steder. Vål’enga var virkelig klubben for alle.


    «For bånda gjør oss sterke»

    Allikevel er det ikke sikkert at Vålerenga hadde vært så mye mer kjent enn Steady eller Ready hvis ikke det var for at etterkrigsårenes bolignød tvang Vålerenga bort fra gatene den ble starta i for å gi plass til nye boliger. Grunnlaget for Vålerengas storhet ble lagt av at noen framsynte ledere kjøpte Vallefeltet. Dermed fikk Vålerenga et av Oslos flotteste treningsanlegg. Det tiltrakk seg mange av de største talentene i byen. Vålerenga ble en av Oslos største breddeklubber. På Valle fikk de følelser for og tilhørighet til klubben, og mange års bevisst satsing på ungdomsfotball førte Vålerenga til topps i norsk fotball. Vi ble seriemestre med et lag som stort sett kunne sykle til trening. Og mens ungdomsfotballen gjorde oss til en aktør i norsk toppfotball ble flaggskipet, vårt A-lag for herrer, «bohema», en magnet som trakk oppvoksende generasjoner til fotballøkkene på Valle. Dette ville de også være en del av. Drømmen var å bli Bruno og Henger’n. Gjennom hele historien vår har bredde og A-lag sammen utgjort en uatskillelig enhet. Begge har gjensidig styrket hverandre, og gjort seg avhengig av hverandre.

    I dag er Oslos stolthet en etablert eliteserieklubb, en klubb med titler på kontoen og trofeer i skapet, en kommersiell bedrift med to tiår bak seg på landslagsarenaen, med VIP-tribuner, med spillere med millionlønn, med Norges vakreste supportere og med business-tungvektere i ryggen. Uten dette hadde vi selvsagt aldri bygget en stadion med 17233 plasser. Men Oslos stolthet er også jenter 9 år og gutter 12 og gatelaget og Vålerenga United. Og uten dette hadde vi heller aldri fått ei tomt av Oslo kommune. Da hadde sikkert A-laget spilt på Ullevaal i 100 år til. Stadionprosjektet synliggjør bånda, enheten og avhengigheten mellom bredde og elite i Vålerenga. Og bånda gjør oss, som kjent, sterke.


    «Du speller for flere enn bare dæ’ sjæl når du er i Enga.»

    Denne klubben handler ikke først og fremst om Christian Grindheim eller Moa eller Ellen Wang. Eller Tobias Grahn. Denne klubben er større. Denne klubben representerer en bydel, en by, et århundre med historie, med supporterkultur, med mennesker som er knytta sammen i livslange bånd. På så mange vis setter Vålerenga farge på denne byen og viser at vi er klubben for alle. Vål’enga er jobbsjansen, gatelaget og Vål’enga United. Vål’enga er mangfold. Vål’enga er inkludering. Vål’enga er fargerik fotball, integrering og antirasisme. Vål’enga er alle de som gjennom historien har kjempa for at idrett skal være for alle - for fattige gategutter, for alkoholikere, for innvandrere, for personer med utviklingshemming, for barn og voksne, for gutter og jenter.


    «Klubben for alle»

    Når jentene nå skal få entre vår nye stadion er det etter å ha kjempet mer enn de fleste for å være med i det gode selskap. Damene har fortsatt klubbens kamp om at idrett er for alle. I håndball, golf, boksing, svømming, volleyball, langrenn, skiskyting og alpint har damene etter hvert blitt tatt på alvor. I verdens største dameidrett, fotball, har det tatt lenger tid. Men Vål’enga-jenter har alltid vært tøffere enn de andre, og mens LSK vendte seg til Setskog/Høland og Team Strømmen for å lage toppserielag og Stabæk overtok Askers plass har Vål’enga-jentene gjort jobben sjøl. Som første og eneste eliteserieklubb er det vårt eget damelag som har spilt seg opp i øverste divisjon. Fram til nå har det største ei østkantjente som ville spille for Vålerenga kunne drømme om vært en mørk hall med pallelager bak målet og med noen venners venner på det som knapt nok kan kalles ei tribune. Det blir nok ikke plutselig firesifra tilskuertall på damekamper framover på ny stadion heller, men det er lov å håpe at et snev av den økte interessen for damefotball vi ser i USA og på kontinentet også sprer seg hit etter hvert. At damene nå flytter inn på Norges nyeste eliteseriearena er uansett et veiskille i norsk damefotball. At også den andre halvparten av Oslos befolkning nå kan få drømme store drømmer om en dag å spille på Vålerengas stadion er i høyeste grad en anledning verdt å feire. Endelig kan også jenter få drømme store drømmer. Og hvem vet...? At Vålerenga damer en dag kan spille Champions League-semifinale på vår nye stadion… Helt umulig er det faktisk ikke.


    En stadion for prest og fant

    Lite kler «klubben for alle» mer enn at åpningshelga blir en fest for både bredde og elite. Og så har vi alle ulike preferanser på hvilket korps som er mest Vål’enga og hvilken rekkefølge programmet skulle vært porsjonert ut i. Vi vil sikkert også oppdage at slettes ikke alt er optimalt på ny stadion og få nye ting å irritere oss over. Men denne stadionåpninga og denne klubben er heldigvis større enn meg. Og én ting vet jeg: Den ene gangen i livet klubben i mitt hjerte skal få ny stadion skal jeg være der. Uansett vær. Uansett korps. Om noen enn skulle finne ut at det er Cowboy-Laila og Trygve Slagsvold Vedum som sammen skal få klippe snora, vil jeg applaudere. Og når Vål’enga-supporternes vakre sølvstruper synger stadion inn for første gang, skal jeg være en av dem.

    Endelig. Et århundre med venting og lengsel er nå historie. Vi skal få feire Vål’enga i all sin prakt. Vi skal feire bredde og elite. Vi skal feire herrer og damer. Vi skal feire børst og ball. Vi skal feire lørdag og søndag. Vi skal feire alt vi står for. Vi skal feire at det på Oslos østkant igjen skal bli spilt for prest og fant. Vi skal feire at vi rapper tilskuerrekorden i toppserien fra LSK. Vi skal feire at drømmer skal realiseres. Vi skal feire at også jenter skal få drømme. Vi skal feire klubben for alle.

    Så velkommen til en stadion for prest og fant.
    Monumentet over enheten og avhengigheten mellom bredde og elite.
    Monumentet over klubben for alle.

  3. #3
    Facebookverifisert
    Tidstjuvradd
    hmchrist's Avatar
    Join Date
    May 2003
    Location
    Heggedal, Norway
    Posts
    1,860

    Default

    Jeg gleder meg til kamp og åpning av egen stadion.
    Tar med unga, så jeg har booka meg sitteplasser på langsida.
    Hvordan er den generelle stemninga her inne? Skal du på damekampen?
    Håper det blir en OK forsmak på hva supportertribunen kan by på...

  4. #4
    Tippekonge 2016 Facebookverifisert
    Bablefant
    VVV's Avatar
    Join Date
    Aug 2009
    Location
    Oslo/ 103
    Posts
    791

    Default

    Quote Originally Posted by jerusalem View Post
    Endelig! Et århundre med venting og lengsel er nå historie. 104 omflakkende år i eksil er forbi.
    Takk, jerusalem. Herlig skrevet som vanlig. Og fantastisk å sette fokus på damenes kamp for anerkjennelse på banen. Tror dette kan bli et veldig bra løft for dem.

    Quote Originally Posted by hmchrist View Post
    Skal du på damekampen?
    Ja, erru gærn! Visst faen, det her blir 48 timer med galskap! Tar med en kompis for ordens skyld - noen må følge med når jeg ikke finner veien hjem etterpå.
    "Be what you are and say what you feel, because those who mind don't matter and those who matter don't mind." (Dr. Seuss)

  5. #5

    Default

    Quote Originally Posted by hmchrist View Post
    Jeg gleder meg til kamp og åpning av egen stadion.
    Tar med unga, så jeg har booka meg sitteplasser på langsida.
    Hvordan er den generelle stemninga her inne? Skal du på damekampen?
    Håper det blir en OK forsmak på hva supportertribunen kan by på...
    Jeg skal på damekampen, ingen tvil om det. Nå har jeg vært og sett flere kamper i Toppserien før, så det er ikke noe nytt, men denne blir veldig spesiell. Hadde gått uansett på denne, men nå ble jeg nødt, jeg har nemlig klart å bestille ferie til søndagen. Skulle ikke være mulig, men det er sant.

  6. #6

    Default

    Åpning av stadion for gutta på vglive? Ouch!
    Ett lag i Oslo. http://www.vgtv.no/#!/video/120672/se-kaoset-foer-stroemsgodset-og-vaalerenga. Vakkert. Stem Demokratene!

  7. #7
    Facebookverifisert
    Avhengig
    LameDuck's Avatar
    Join Date
    Sep 2006
    Location
    Kolbotn, Norway
    Posts
    2,668

    Default

    Quote Originally Posted by VIFpatriot View Post
    Åpning av stadion for gutta på vglive? Ouch!
    Tipset VG-gjengen om dette for flere uker siden. Tydeligvis forgjeves.

    https://twitter.com/TomMagHansen/sta...67186795233281

    LD.
    Vålerenga - Oslos stolthet

  8. #8
    Facebookverifisert
    Avhengig
    j_robber's Avatar
    Join Date
    Feb 2004
    Location
    Oslo, Norway, Norway
    Posts
    2,220

    Default

    Er selv en av dem som aldri har vært på damekamp. Aldri vært den helt store interessen for å være ærlig. Kunne vært gøy å prøve det nå siden det tross alt åpningskampen, men ser den kræsjer med en annen kamp (City-Liverpool) jeg gjerne skulle hatt med meg.

    Vurderer å prøve å kombinere. Spesielt om Øst viser PL. Men vil jeg kunne komme inn på damekampen senere ila matchen?

  9. #9

    Default

    Quote Originally Posted by j_robber View Post
    Er selv en av dem som aldri har vært på damekamp. Aldri vært den helt store interessen for å være ærlig. Kunne vært gøy å prøve det nå siden det tross alt åpningskampen, men ser den kræsjer med en annen kamp (City-Liverpool) jeg gjerne skulle hatt med meg.

    Vurderer å prøve å kombinere. Spesielt om Øst viser PL. Men vil jeg kunne komme inn på damekampen senere ila matchen?
    Det skal nok la seg gjøre. Det går an å laste ned de gratis billettene på forhånd (se linken nedenfor), og da får du nok også slippe inn litt sent.
    http://www.vif-fotball.no/nyheter/bi...tn-9.september
    Ellers åpnes vår nye stadion kl. 1445. (og jeg var litt fristet til å si at dette skjer en gang i livet ditt, mens Liverpool-Man C møter hverandre minst to ganger hver sesong og er mulig å se i opptak, men - for all del - ditt valg!).
    Quote Originally Posted by hmchrist View Post
    Hvordan er den generelle stemninga her inne? Skal du på damekampen?
    Håper det blir en OK forsmak på hva supportertribunen kan by på...
    Jepp. Her blir det supportertribunen. Har ellers så langt fått med 5 kolleger fra jobb som skal på sin første damekamp.

  10. #10

    Default

    Blir full Enga-helg på meg.Vorspiel med hockey på Gjøvik fredag,booket rom på Helsfyr lørdag,med damekamp,Børst&Ball og herrekamp søndag!

  11. #11

    Default

    Hvis noen av dere som ikke har sett damelaget så mye før som vil ha litt facts om laget vårt kan jeg gi dere en liten guide til laget vårt.

    Vi har de siste ukene blitt hardt rammet av skader, og jeg har ikke oversikt over status på disse (tipper Sotahjørnet kommer med en mer oppdatert tropp før kampstart i morgen - så følg med her http://www.sotahjornet.no/ ), men hvis jeg går ut fra worst-case-scenarioet tipper jeg dette blir startoppstillinga vår i morgen:

    22. Michelle Betos (keeper) - en av verdens beste målvakter

    8. Theresa Nielsen (høyre back) - vår EM-finalist byr på fart, teknikk, gode innlegg og stor løpskapasitet, ofte involvert i mål
    4. Jennie Nordin (stopper) - dronningen av luftrommet, målfarlig på dødballer både i lufta og langs bakken
    3. Ingrid Søndenå (stopper) - leser spillet godt og har en kraftfull oppspillsfot
    7. Ellen Wang (venstre back) - rutinert all-round back som er passe god på alt

    10. Stephanie Verdoia (indreløper) - fotballsmart, gjennombruddsorientert amerikaner, en slags "Leo" med teknikk, god på bakromsløp og på å spille gjennom andre, godt blikk
    6. Aivi Luik (defensiv midtbane) - pasningsfot i verdensklasse, herlige taklinger, stort teknisk register og en overjordisk evne til å lese spillet
    5. Gunnhildur Jonsdottir (indreløper) - kaptein og signalspiller, går foran med dype defensive løp, knallharde taklinger og offensive løp uten ball

    91. Camilla Kur Larsen (høyre kant) - et O2-monster med god nærteknikk
    13. Elise Krieghoff (midtspiss) - vår toppscorer, ekstremt god som møtende spiss, giftig avslutter. En mester i å tverrvende.
    17. Maren Hauge (venstre kant) - meget god innleggs- og skuddfot, i form


    FOR NERDENE:

    Spillere med usikker skadestatus:
    14. Tina Dalgård (venstre back) - har fått sitt gjennombrudd i år, har fart og stort offensivt register, ble skadet for et par uker siden
    15. Teigen Allen (stopper/back) - regnet som et av Australias største fotballtalent, har ikke fått så mye spilletid i VIF, og har vært en del skadet i det siste
    28. Anne Lise Olsen (høyre ving) - ble slått knock-out i et møte med Sandvikens keeper i forrige kamp, rask og målfarlig med en snuskete fortid i LSK.


    Spillere som fort kommer innpå:

    17. Adriana Imeri - meget lovende høyreback som nettopp har fått A-kontrakt

    16. Frida Lyshoel (midtbane) - taklingssterk midtbaneterrier som også plutselig kan finne på å dunke ballen i krysset
    21. Emilie Østerås (midtbane) - 15 år - tidenes yngste A-spiller for VIF. Teknisk, ballsikker.
    19. Kine Fløtre (midtbane) - 15 år - venter på sin A-lagsdebut
    20. Marthe Borchgrevink (midtbane) - J19-spiller som har spilt et par A-kamper

    18. Celin Bizet Ildhusøy (spiss) - 15 år - lynrask med overlegen teknikk
    9. Synne Sofie Christiansen (venstre ving) - målfarlig, herlig skuddteknikk, på sitt beste har hun en god innleggsfot


    I tillegg til disse har vi vår beste forsvarsspiller, Arianna Romero, ute med skade resten av sesongen (og jeg tror det dessverre koster oss en medalje i år), og vår Messi, Johanne Fridlund, har tatt en pause fra fotballen. Summa summarum skal det ikke mange flere skader og karantener før vi er i skikkelig trøbbel - da våre tenåringer også har svært stor kampbelastning, og jeg noterer at Tina Wulf og Hanne Mellingsæter har gjort comeback på 2. laget. Jeg ser ikke bort fra at det kanskje kan bli behov for de som innbyttere i toppserien om vi skulle være litt mer uheldige.

  12. #12
    Facebookverifisert
    Munndiarétiker

    Join Date
    Dec 2005
    Location
    Bøgda
    Posts
    305

    Default

    Jævla deilig at Vålerenga scoret det første målet på ny stadion!

  13. #13
    Facebookverifisert
    Tastopat

    Join Date
    Mar 2014
    Location
    Lørenskog
    Posts
    1,261

    Default

    Quote Originally Posted by Waldemar View Post
    Jævla deilig at Vålerenga scoret det første målet på ny stadion!
    Helt ok mål også. Greit å åpne stadion med et lite smell og ikke med et eller annet møljemål på en corner.

  14. #14
    Tippedronning 2014 Bablefant
    Join Date
    Mar 2010
    Posts
    547

    Default

    Er så glad for å ha vært på den kampen. Følte virkelig at vi kunne gi noe tilbake til jentene våre, og det var ingen tvil om at det ble satt pris på.

  15. #15
    Forum-Cenarius Facebookverifisert

    Driftsleder

    Avhengig
    loco's Avatar
    Join Date
    Jul 2003
    Location
    Azeroth
    Posts
    2,310

    Default

    Quote Originally Posted by Farmor View Post
    Er så glad for å ha vært på den kampen. Følte virkelig at vi kunne gi noe tilbake til jentene våre, og det var ingen tvil om at det ble satt pris på.
    Enig med du. De som grynta på nesa og ikke ville komme fordi det var damekamp, gikk faktisk glipp av det første offisielle målet og ditto kamp.

    Dem om det.

    -jørn-
    (*´ェ`*)

  16. #16
    Tidstjuvradd
    Join Date
    Apr 2006
    Location
    Oslo
    Posts
    1,745

    Default

    Quote Originally Posted by loco View Post
    Enig med du. De som grynta på nesa og ikke ville komme fordi det var damekamp, gikk faktisk glipp av det første offisielle målet og ditto kamp.

    Dem om det.

    -jørn-
    Nå legger du nesten opp til en diskusjon her. Legger ikke skjul på at jeg synes det er skuffende at herrene ikke fikk åpnet showet. Jeg hadde heller ikke anledning til å dra på kampen idagm egentlig ikke i morgen heller, men klarte å få fri til i morgen.

    Da regnet jeg også med at det var åpningskampen, åpning av stadion osv. Ja, jeg egentlig fortsatt litt bitter og da hjelper det heller ikke at folk på forumet her fortsetter å fortelle at man gikk glipp av den første kampen på stadion.

    Men samme kan det være. Endelig ett hjem, grattis med dagen!

  17. #17

    Default

    THE HOME OF THE BRAVE – stadionåpning – the American way

    (denne ble beklageligvis sterkt forsinket i påvente av at NRK skulle få lagt ut 2. omgang av åpningskampen, hadde store planer om litt grundigere analyse og en skikkelig spillerbørs med individuell hyllest av alle involverte i denne kampen (og på lørdag konsentrerte jeg meg om å være supporter uten notatblokk), men det ser ut til at vår kjære rikskringkasting lar vente på seg, så da nøyer jeg meg med å koke litt suppe på målene og andre sjanser jeg tilfeldigvis husker)

    Toppserien, 17. serierunde: Vålerenga-Kolbotn 2-0 (1-0)
    1-0 Stephanie Verdoia (Jennie Nordin, Aivi Luik) (42.41)
    2-0 Elise Krieghoff (Gunnhildur Jonsdottir, Jennie Nordin) (45.52)

    «Till alla dom som korsat atlanten»: Mens gutta så vidt hadde kommet seg ut av kassesnekkeriet i nr. 29 og fotballen endelig hadde ankommet Vålerenga forberedte ei 15 år gammel jente seg på å ta avskjed med livet hun kjente her for å krysse Atlanteren - alene. For mange ble livet på østkanten tøft. For nykonfirmerte Solveig så tøft at hun måtte finne seg en framtid et annet sted. Hun var en av mange unge som måtte ta et endelig farvel med kjerka, skolen, vennene og gatene hun hadde tilbragt hele livet i, lekt i og blitt forelsket i. En modig dame måtte forlate sitt hjem for å reise til «The home of the brave». Da hun skulle ta avskjed med foreldrene knakk hun sammen. Hun skulle aldri se dem igjen. Hennes historie skulle skrives i Statene, men det er vanskelig å reise uberørt fra Vålerenga. Og i en alder av 96 skrev Solveig Johnsen Olsen et brev til sine slektninger fra «The land of the free» hvor hun forteller om minnene fra ei gate, fra et hus og fra en gård hvor hun brukte sine aller beste år – og at hun aldri, aldri kan glemme Vålerenga. Kanskje hadde hun også et lønnlig håp om at hennes nye hjemland en vakker dag kunne gi noe tilbake til stedet der hun vokste opp .

    Et århundre etter Solveigs emigrasjon reiste tre modige jenter motsatt vei. De skulle skape historie på Vålerenga, og jeg lover at denne ettermiddagen på Vålerengas stadion vil vi som var der heller aldri, aldri glemme.

    Innskyting: Vålerenga-damene lot ikke anledningen gå fra seg til å gjøre Parken til sin lekegrind. Fra Anne Lise Olsen gjorde slutt på 104 års lengsel med den aller første pasning på vår nye stadion, var det stort sett spill mot et mål på Valle. «Ali» var også nær ved å få foten på Maren Hauges innlegg allerede etter 3 minutter. Det var flere nordiske forsøk på innskyting fra Gunnhildur Jonsdottir, Jennie Nordin og Maren Hauge x3, men denne kampen ble raskt amerikanisert. Allerede tidlig i kampen skremte Elise Krieghoff gjestene alene med keeper og var så nær ved å rappe ballen fra en litt for vågal Kolbotn-keeper, Michelle Betos var våkent med på notene når Follo-laget en sjelden gang nærmet seg vårt mål, og Stephanie Verdoia varslet at noe var i gjære - først på skudd, så nær heading, så nesten fri på blank kasse. Og så …

    The American moment: Noen øyeblikk skaper historie. Noen minner vil aldri dø. Noen skudd går inn i evigheten. Denne septemberettermiddagen, kl. 15.43.15 , 38 år etter at kjerka brant, får vi som har møtt opp i Parken bivåne et øyeblikks magi. Aivi Luiks frispark søker Jennie Nordins hode. Ballen danser seg gjennom lufta og stuper mot 15-meteren. Så stopper verden opp. Det blir helt stille. I nøyaktig riktig millisekund løfter Stephanie Verdoia høyrefoten. I perfekt balanse skal tusenvis av treningstimer honoreres. Halv volley. Strak vrist. Riktig treffpunkt. Passe kraft. Bang. Stadion gisper mens kula setter kurs retning Ulven. 732x244. Høyre hjørne. To centimeter til høyre for keepers rekkevidde. I et øyeblikk letter 3237 romper på Valle, 3237 klappseter går i vertikal posisjon, 6916 armer løftes med himmelen sjøl til tak. Så strammes 3458 stemmebånd og vi får høre det største brølet som noen gang hadde lydt under åpen himmel på Valle eller i en damekamp i Norge. Det første brølet på vår første hjemmebane. Og midt i den blå mølja – dama som ikke kunne tillate en sarping å få æren av å bli vår stadions første målskårer. For alltid vil Stephanie Verdoias navn være hamret inn i idrettsparken. Og på denne gledens dag føles det bare helt riktig at vårt første mål krediteres verdens gladeste fotballspiller. I hele år har denne solstrålen fra Salt Lake City smilt fra øre til øre. Om det er et halvkjipt trøstemål eller matchvinnerskåring på brasse i siste spilleminutt, Stephanie Verdoia bare oser av glede over andres prestasjoner på banen og over spillet vi elsker. Det ser rett og slett ut som hun unner andre å prestere. Nå var det hennes tur. Den første scoringa på vår nye stadion var bare nydelig. Så også feiringa. Ikke noe innøvd eller «nå skal jeg prøve å se kul ut». Her var det bare pur glede som ble sluppet løs – pur glede som var umulig å temme – og pur glede smitter. Akkurat sånn det skal være på det første målet i vårt eget hjem på 104 år. 4 døgn etterpå kjenner jeg at jeg fortsatt er glad.

    The American moment II: Mens halve supporterfeltet fremdeles stod i kioskkø skulle det bli mer amerikansk jubel på Valle. Vi fikk se et lærebokeksempel på Drillo-fotball mot etablert forsvar: Et langt oppspill fra Jennie Nordin ble headet i bakrom fra Chelsea-aktuelle Gunnhildur Jonsdottir, og vips så hadde Elise Krieghoff fritt leide mot mulighetenes land. Alene med Kolbotns keeper gjorde vår toppscorer ingen feil. Og mål nummer to ble feiret i to etapper: Først med lagkameratene – så med oss supportere.

    Great again: Vålerenga fortsatte å valse over vår nabo i sør. Nærmest igjen Stephanie Verdoia på en ny klasseavslutning fra 19 meter.

    Kanskje har ikke den amerikanske presidenten lykkes med alt, men i dag, mr. Trump! I dag ble faktisk visjonen din oppfylt. Kanskje ikke sånn du hadde tenkt, men i dag ble endelig America gjort great again. På Valle. Av noen modige kvinner. I dag var det America first. Så tusen takk, USA. Og til oss som ikke er amerikanere – heldigvis var det Norden og Australia second: Strålende laginnsats over hele linja – alle jentene! – stadionåpninga ble akkurat så digg som den kunne blitt - og for en debut av Adriana Imeri.

    Resten av festen: 3541 (i skrivende stund svirrer ryktene om at det tallet muligens må oppjusteres en del på grunn av tellefeil) fikk være med på å sette ny tilskuerrekorden i toppserien. Forhåpentligvis fikk noen av de også oppleve at det også kan være gøy å se Engas damer spille fotball.

    7 kamper gjenstår av sesongen (og så drømmer vi om 8). 5 av de skal spilles på vår nye stadion. Vålerenga har vært gjennom en revolusjon siden i fjor og skapt «a change we can believe in». Allerede nå er flere poeng inkassert enn i hele 2016-sesongen. Vi har vunnet 5 av de 6 siste, og kjemper om 4. og under optimal medvind bronseplass i serien og en cupfinale. Men nå venter tøffere motstand. 5 av de resterende kampene er mot topp 3-lag. Offensivt har vi vist at vi kan spille ut alle lagene vi har møtt. Så gjenstår det å se om skadene i våre bakre rekker vil stå i veien for edelt metall i år. De tre neste er hjemmekamper og kommer på løpende bånd: Lørdag 23. kl. 14 (Avaldsnes), Onsdag 27. kl. 19 (Stabæk) og lørdag 30. september kl. 13 (LSK, semifinale cupen).

    Reisen mot den nye verden: Denne dagen er den største på 104 år på Vålerenga. Endelig er vi hjemme. Dette øyeblikket handlet ikke bare om å slå Kolbotn. Denne kampen innebar også en reise - nesten like ekstrem som Solveigs reise mot den nye verden. Reisen fra fattigslige Vallhall til festen på vår nye stadion innebærer et hav av forskjell. For vårt damelag snakker vi to forskjellige verdener. Vi har så vidt satt våre føtter på Ellis Island, og jeg er spent på å se hva den nye verden vil bringe.

    The home of the brave: Etter kampen går jeg tilbake til tribunene for å la inntrykkene synke inn og tillate meg å bli rørt. På vei inn på stadion passerer jeg ei ung Vålerenga-jente i VIFs treningstøy og faren hennes. Jenta ser ut over banen, i likhet med meg litt blank i øya, og i det jeg går forbi sier ho: «Her hadde det vært gøy å spille, pappa.» Hadde ho vært med pappa på kampen mot Tromsø på Ullevaal for fire uker siden måtte pappa ha svart at «nei, jenta mi, her får du aldri spille». Men nå kunne han si: «Ja, kanskje du får det en gang.»

    Tiden da Vålerenga-jenter måtte dra langt av gårde for å finne muligheter er over. Eksiltiden er historie. The land of the free er her. Endelig er vi der vi hører til. Vi er hjemme. Vår egen stadion, vårt eget hjem - the home of the brave.

Posting Permissions

  • You may not post new threads
  • You may not post replies
  • You may not post attachments
  • You may not edit your posts
  •